Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

som ikke vakler eller velter;
sikker (5), stabil, stø (3, 1)
Eksempel
- gjerdet var stødig og godt;
- en bred og mye stødigere kajakk
forutsigbar i væremåte og handlemåte;
traust (1), pålitelig, stø (3, 2)
Eksempel
- en stødig kar;
- en stødig og trygg sjåfør
- brukt som adverb:
  kjøre stødig og sikkert
som har jevn kurs eller retning;
bent fram, stø (3, 4)
Eksempel
- en stødig kurs
- brukt som adverb:
  kursen går stødig mot nord
uten påfallende avbrudd eller skift;
rolig, jevn (4)
Eksempel
- vinden var frisk og stødig

skumskjær

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

jernstykke foran på plog som skreller av gresstorva og velter den til side;

jamfør skjær (, 3)

Nynorskordboka 1 oppslagsord

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (

Tyding og bruk

rulle noko eller nokon over ende;
få til å velte (2;
dytte (1, 1), tippe (3, 2), vippe (3, 4), bikke (1)
Døme
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma;
- ho heldt på å velte eit glas;
- stolen låg velt;
- ho velte seg over på sida
falle eller rulle (2, 1) over ende;
velte (2, 1)
Døme
- bilen velte over ende;
- treet velte over vegen;
- bølgjene velte inn mot stranda
kome fram i stor mengd;
strøyme (1, 2), velte (2, 2), velle (2)
Døme
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned;
- ei vond kjensle velte opp i meg;
- lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
skyve over på
Døme
- finne nokon å velte skulda over på;
- ho velta ansvaret over på dårlege tider
få til å mislykkast;
spolere
Døme
- velte ei regjering;
- velte spelet til nokon

Faste uttrykk

velte seg i
sitje med eller nytte rikeleg av
velte seg i pengar og rikdom;
på hotellet kan ein velte seg i luksus