Avansert søk

174 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vald

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

mark som en råder over;
område med jakt- eller fiskeretter

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Eksempel
    • foreldrene brukte vold i oppdragelsen;
    • barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold;
    • han er siktet for å ha øvd vold mot den fornærmede;
    • de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
  2. bruk av brutal dominans, myndighet eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Eksempel
    • bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie;
    • prosjektet er vold mot våre rettigheter;
    • øve vold mot akademiske prinsipper
  3. kontroll over;
    Eksempel
    • hun har dem i sin vold;
    • de gav seg lykken i vold

Faste uttrykk

  • blind vold
    umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • stump vold
    vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vold
    voldta

elgvald

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der det er tillatt å skyte (et visst antall) elg;
jamfør vald
Eksempel
  • jaktlaget har hatt elgvald i samme område før

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fondet ble forvaltet godt;
    • de forvaltet gården i over 200 år
  2. ha tilsyn med;
    ta hånd om
    Eksempel
    • forvalte den kulturelle kapitalen;
    • hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
  • forvalte sitt pund
    1. bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    2. forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

Nynorskordboka 170 oppslagsord

talerett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ;
til skilnad frå røysterett
Døme
  • dei har korkje tale- eller røysterett i styret

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; jamfør tyd

Tyding og bruk

søkje hjelp eller vern hos;
slutte seg til;
søkje hopehav eller kjennskap med
Døme
  • dei tydde inn i ei koie i uvêret;
  • ungen tyr til meg;
  • ty til nokon i fare;
  • dei tyr seg saman

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til;
    ta i bruk
    • ty til ulovlege middel;
    • han vart hissig og tydde til vald

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

velde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veldi; av vald (2

Tyding og bruk

  1. storveges makt;
    herskarstilling, herredøme
    Døme
    • kongens velde
  2. måte noko blir styrt på;
    Døme
    • eit byråkratisk velde

valdgift

substantiv hokjønn

Opphav

av vald (2 og gi, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’

Tyding og bruk

det at usamde partar overlèt avgjerda av ein tvist (2 til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;

Faste uttrykk

  • tvungen valdgift
    ufrivillig bruk av valdgift;
    tvungen lønsnemnd

elgvald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der det er tillate å skyte (eit gjeve antal) elg;
Døme
  • det kan bli færre elgvald å dele ut framover

valdeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skjer eller blir utført med brutal makt eller vald (2, 1);
    som inneheld mykje vald
    Døme
    • ein valdeleg revolusjon;
    • demonstrasjonen enda i ein valdeleg samanstøyt;
    • filmen er svært valdeleg
  2. som bruker eller er tilbøyeleg til å bruke vald
    Døme
    • ein valdeleg person;
    • ein kriminell og valdeleg gjeng