Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
174 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
vald
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vald
Betydning og bruk
mark som en råder over
;
område med jakt-
eller
fiskeretter
som etterledd i ord som
elgvald
Artikkelside
vold
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vald
Betydning og bruk
brutal bruk av fysisk makt
;
maktmisbruk
Eksempel
foreldrene brukte
vold
i oppdragelsen
;
barna ble utsatt for både psykisk og fysisk vold
;
han er siktet for å ha øvd
vold
mot den fornærmede
;
de arbeider med å forebygge vold i nære relasjoner
bruk av brutal dominans, myndighet eller
makt
(1)
;
påføring av psykisk eller immateriell skade
Eksempel
bli tiltalt for psykisk vold mot nær familie
;
prosjektet er vold mot våre rettigheter
;
øve vold mot akademiske prinsipper
kontroll over
;
makt
(1)
;
herredømme
(2)
Eksempel
hun har dem i sin
vold
;
de gav seg lykken i
vold
Faste uttrykk
blind vold
umotivert vold der voldsutøveren og offeret vanligvis ikke kjenner hverandre fra før
dra fanden i vold
fare langt bort
dra pokker i vold
dra langt bort
;
forsvinne
;
dra fanden i vold
stump vold
vold utført ved slag, spark
eller lignende
eller ved bruk av
butt
(
3
III)
gjenstand
ta med vold
voldta
Artikkelside
elgvald
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område der det er tillatt å skyte (et visst antall)
elg
;
jamfør
vald
Eksempel
jaktlaget har hatt elgvald i samme område før
Artikkelside
forvalte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
vald
Betydning og bruk
styre
(
2
II
, 1)
;
administrere
Eksempel
fondet ble forvaltet godt
;
de forvaltet gården i over 200 år
ha tilsyn med
;
ta hånd om
Eksempel
forvalte den kulturelle kapitalen
;
hvordan skal rypebestanden forvaltes?
Faste uttrykk
forvalte sannheten
kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten
;
ha monopol på å forvalte sannheten
forvalte sitt pund
bruke de evnene og midlene en har, best mulig
fotballaget har forvaltet sitt pund godt
forvalte midler en er betrodd
arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte
Artikkelside
Nynorskordboka
170
oppslagsord
talerett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ
;
til skilnad frå
røysterett
Døme
dei har korkje tale- eller røysterett i styret
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Tyding og bruk
avdeling, runde
Døme
laget vann første omgangen
;
presidenten vart vald i andre omgangen
medfart, pryl
Døme
gje nokon ein omgang juling
handsaming, stell
Døme
la støvlane få ein omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Døme
leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
rad av masker på eit strikketøy
;
omfar
(4)
Døme
strikke fem omgangar på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å byrje med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
pokker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
lågtysk
pocken
‘verksvull’
;
jamfør
norrønt
púki
‘djevel’
Tyding og bruk
brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar:
fanden
(
1
I)
Døme
køyr, for pokker!
ikkje pokker om eg gjev meg
Faste uttrykk
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
gje pokker i
ikkje bry seg om
;
blåse i
som berre pokker
i svært høg grad
dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
ty
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
‘blidgjere’
;
jamfør
tyd
Tyding og bruk
søkje hjelp
eller
vern hos
;
slutte seg til
;
søkje hopehav
eller
kjennskap med
Døme
dei tydde inn i ei koie i uvêret
;
ungen tyr til meg
;
ty til nokon i fare
;
dei tyr seg saman
Faste uttrykk
ty til
gripe til
;
ta i bruk
ty til ulovlege middel
;
han vart hissig og tydde til vald
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
velde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veldi
;
av
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
storveges makt
;
herskarstilling,
herredøme
Døme
kongens velde
som etterledd i ord som
einevelde
fåmannsvelde
prestevelde
måte noko blir styrt på
;
styre
(
1
I
, 3)
,
leiing
(
1
I
, 1)
Døme
eit byråkratisk velde
som etterledd i ord som
ekspertvelde
pampevelde
skjemavelde
Artikkelside
valdgift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vald
(
2
II)
og
gi
, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’
Tyding og bruk
det at usamde partar overlèt avgjerda av ein
tvist
(
2
II)
til andre personar
eller
institusjonar enn dei vanlege domstolane
;
skilsdom
(1)
Faste uttrykk
tvungen valdgift
ufrivillig bruk av valdgift
;
tvungen lønsnemnd
Artikkelside
elgvald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område der det er tillate å skyte (eit gjeve antal)
elg
;
jamfør
vald
(
2
II
, 2)
Døme
det kan bli færre elgvald å dele ut framover
Artikkelside
valdeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer eller blir utført med brutal makt eller
vald
(
2
II
, 1)
;
som inneheld mykje vald
Døme
ein
valdeleg
revolusjon
;
demonstrasjonen enda i ein valdeleg samanstøyt
;
filmen er svært valdeleg
som bruker eller er tilbøyeleg til å bruke vald
Døme
ein valdeleg person
;
ein kriminell og valdeleg gjeng
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100