Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
108 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar flertall, opprinnelig av tyrkisk tata, navn på en mongolsk folkestamme, fra gresk Tartaros ‘helvete’

Betydning og bruk

person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim, i Tatarstan og Basjkortostan
Artikkelside

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging
Artikkelside

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått, gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein
Artikkelside

sjakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk, fra persisk

Betydning og bruk

rovdyr av hundeslekta som lever i det sørøstlige Europa, Asia og Nord-Afrika;
Canis aureus
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra tyrkisk og persisk ‘turban’; samme opprinnelse som turban

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster
Artikkelside

tyrkisk bad

Betydning og bruk

svettedrivende bad i tørr luft;
til forskjell fra dampbad;
Artikkelside

seldsjukk

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den turkmenske høvdingen Seldsjuk som levde på 900-tallet

Betydning og bruk

medlem av et tyrkisk dynasti i Lilleasia på 1000- og 1100-tallet
Artikkelside

tyrkisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Tyrkia og tyrkere

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    svettedrivende bad i tørr luft;
    til forskjell fra dampbad
Artikkelside

kaffe

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; fra arabisk qahwa

Betydning og bruk

  1. (hele eller malte) bønner av kaffetreet
    Eksempel
    • rå kaffe;
    • brent kaffe;
    • male kaffe
  2. drikk av brent kaffe (1) og kokende vann
    Eksempel
    • trakte kaffe;
    • kan du koke kaffe til oss?
    • drikke kaffe med fløte og sukker;
    • kaffe og kaker
  3. porsjon med kaffe (2)
    Eksempel
    • bestille to kaffe på kafé
  4. lettere måltid (for eksempel småkaker) med kaffe til
    Eksempel
    • be noen til kaffe

Faste uttrykk

  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som i stor grad har levd som omreisande og med norsk romani som nedarva språk;
    jamfør romanifolk;
    til skilnad frå romar (2
    Døme
    • taterane/romanifolket har status som éin av de fem nasjonale minoritetane i Noreg;
    • musikk og song har alltid vore ein viktig del av identiteten til taterane
  2. nedsetjande, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging
Artikkelside

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Tyding og bruk

slags blågrønt eller lyseblått, gjennomskinleg mineral, brukt til smykkestein
Artikkelside

turban

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk, frå persisk; same opphav som tulipan

Tyding og bruk

orientalsk hovudplagg som består av ei tøyremse som er vikla om hovudet
Artikkelside

sjakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk, frå persisk

Tyding og bruk

rovdyr av hundeslekta som lever i det søraustlege Europa, Asia og Nord-Afrika;
Canis aureus
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tyrkisk shaghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavleg vart laga av ryggen på heste- og eselhuder

Tyding og bruk

skinn med ru overflate som mellom anna blir brukt til bokband
Artikkelside

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå tyrkisk og persisk ‘turban’; same opphav som turban

Tyding og bruk

laukplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeforma blomstrar
Artikkelside

seldsjukk

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den turkmenske hovdingen Seldsjuk som levde på 900-talet

Tyding og bruk

medlem av eit tyrkisk dynasti i Vesleasia på 1000- og 1100-talet
Artikkelside

tyrkisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    sveittedrivande bad i tørr luft;
    til skilnad frå dampbad
Artikkelside

kaffi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Tyding og bruk

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Døme
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Døme
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Døme
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Døme
    • vere beden til kaffi

Faste uttrykk

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
Artikkelside

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside