Bokmålsordboka
tulipan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tulipan | tulipanen | tulipaner | tulipanene |
Opphav
gjennom tysk og italiensk, fra tyrkisk og persisk ‘turban’; samme opprinnelse som turbanBetydning og bruk
løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster