Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
tukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tykta
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff
;
refse
,
straffe
(
2
II
, 1)
Eksempel
tukte noen til lydighet
vinne over
;
slå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det norske fotballaget ble
tuktet
av det svenske
Artikkelside
tukt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tykt
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder
;
disiplin
(1)
,
kustus
,
age
(
1
I
, 2)
Eksempel
holde streng tukt
;
bli holdt under kirkens tukt
;
bøye seg for foreldrenes tukt
tukt
(1)
med bruk av kroppslig straff
Eksempel
bli utsatt for tukt
;
på den tiden var det vanlig å praktisere tukt
Faste uttrykk
i tukt og ære
på sømmelig vis
forsøke å leve i tukt og ære
ikke ta tukt
ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
med tukt å melde
ærlig talt
;
når sant skal sies
med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
tukte
tukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tykta
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
oppsede eller kontrollere ved hjelp av straff
;
refse
,
straffe
(
2
II
, 1)
Døme
tukte dei ulydige
;
tukte nokon til lydnad
vinne over
;
slå
(
2
II
, 3)
Døme
han tukta alle i hopptevlinga
Artikkelside