Avansert søk

2160 treff

Bokmålsordboka 1029 oppslagsord

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;

fornsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526

spilletid, spelletid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid som er fastsatt for en idrettskamp
    Eksempel
    • det er 20 minutter igjen av ordinær spilletid
  2. tid en spiller er på banen og ikke på innbytterbenken
    Eksempel
    • backen fikk alltid mye spilletid
  3. tid en film, en konsert eller lignende varer
    Eksempel
    • filmen har en spilletid på litt over 70 minutter

spann 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spǫnn; av spenne (2

Betydning og bruk

  1. lengde som en kan måle mellom utstrakte fingertupper
  2. utstrekning en periode har
    Eksempel
    • et spann av tid;
    • et spann av år

austerveg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt austrvegr

Betydning og bruk

i norrøn tid: vei mot øst (1, 1);
land i øst, særlig ved Østersjøen;
jamfør vesterveg

Faste uttrykk

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Eksempel
    • bli merket av livets strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  5. mangel på samsvar;
    Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden dreier seg om

vekkerur, vekkeur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid;

vekkerklokke, vekkeklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid;
Eksempel
  • stille vekkerklokka på klokka halv sju

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • utstede en veksel på en bank;
    • innløse en veksel;
    • vekselen forfaller i dag
  2. Eksempel
    • gi veksel
  3. Eksempel
    • fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre

Nynorskordboka 1131 oppslagsord

teleløysing

substantiv hokjønn

Opphav

av tele (2

Tyding og bruk

  1. det at telen (2 går ut av bakken (om våren)
  2. tid på året da telen (2 losnar eller smelter

setje/stikke spaden i jorda

Tyding og bruk

byrje med bygginga av noko;
Sjå: spade
Døme
  • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
  • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave eller moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft (1)
    Døme
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft (1) som liknar ein spade (1, 1)

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
  • setje/stikke spaden i jorda
    byrje med bygginga av noko
    • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
    • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

notid, nåtid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Jetztzeit

Tyding og bruk

  1. tid ein er i no;
    Døme
    • i notida;
    • ting som er typiske for notida
  2. i grammatikk: presens

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket

stress

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk ‘trykk’

Tyding og bruk

  1. psykisk eller fysisk overbelasting;
    Døme
    • vere plaga av stress og søvnløyse;
    • plagane skuldast langvarig stress
  2. høgd arbeids- eller tidspress;
    mangel på tid til å rekke over noko
    Døme
    • ein lærar må tole mykje stress og mas;
    • det er ikkje alltid eg taklar alt stresset i kvardagen
  3. Døme
    • plantene vart utsette for stress gjennom fleire slåttar

vegprising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgiftssystem der avgifta for å køyre ei bestemt vegstrekning varierer etter kva tid ein køyrer
Døme
  • med vegprising blir det dyrare å bruke vegen i rushtida, men billigare i stillare periodar

vedvare

vedvara

verb

Tyding og bruk

fortsetje i lang tid;
Døme
  • utviklinga vil truleg vedvare

rutetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fastsett tid for avreise (eller framkome) for buss, tog eller liknande etter ein rutetabell