Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2145 treff

Bokmålsordboka 1024 oppslagsord

pendelur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2 som bruker en svingende pendel (1) til å måle tid
Artikkelside

tidsoptimist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør optimist

Betydning og bruk

person som stadig beregner for lite tid til gjøremålene sine og derfor blir overarbeidet eller forsinket
Eksempel
  • jeg er en evig tidsoptimist som alltid kommer for sent til avtaler
Artikkelside

underverk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. utrolig gjerning;
    Eksempel
    • helgenen gjorde mange underverk
  2. fantastisk skaperverk
    Eksempel
    • naturens underverk;
    • verdens sju underverker i hellenistisk tid

Faste uttrykk

  • gjøre underverker
    ha svært god virkning
    • medisinen gjorde underverker
Artikkelside

undervannssport, undervass-sport, undervassport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sport (1) der en dykker eller er under vann i kortere eller lengre tid
Eksempel
  • undervannssporter som dykking, undervannsrugby og synkronsvømming
Artikkelside

mingling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mingle

Betydning og bruk

det å gå rundt og småsnakke med folk ved en sammenkomst
Eksempel
  • få tid til mingling og nettverksbygging
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser;
  • utviklingen gikk i forteste laget
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig;
    • vi må gå litt fortere

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel;
    • filmen var kortere enn jeg trodde
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen;
    • gjøre vinkelen litt rettere;
    • velge den retteste veien
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig
Artikkelside

Nynorskordboka 1121 oppslagsord

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

tidsoptimist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør optimist

Tyding og bruk

person som ofte undervurderer kor lang tid noko tek, og derfor blir overarbeidd eller forseinka
Døme
  • ho er ein tidsoptimist som tek på seg altfor mange prosjekt samstundes
Artikkelside

talgrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

informasjon i form av tal og statistikk som dannar basis for ein påstand, ei avgjerd eller liknande
Døme
  • analysere talgrunnlaget vidare;
  • vi treng eit nytt talgrunnlag for å seie noko om utviklinga i nyare tid
Artikkelside

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Døme
  • arbeide turnus
Artikkelside

heimtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferd som fører heim;
jamfør tur (1, 2)
Døme
  • heimturen tok lengre tid enn dei rekna med
Artikkelside

underverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. utruleg gjerning;
    Døme
    • helgenen gjorde fleire underverk
  2. fantastisk skaparverk
    Døme
    • eit teknisk underverk;
    • dei sju underverka i hellenistisk tid

Faste uttrykk

  • gjere underverk
    ha særs god verknad
    • medisinen gjorde underverk
Artikkelside

undervassport, undervass-sport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sport (1) der ein dykkar eller er under vatn i kortare eller lengre tid
Døme
  • undervassportar som dykking, undervassrugby og synkronsvømming
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    2. i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

mingling

substantiv hokjønn

Opphav

av mingle

Tyding og bruk

det å gå rundt og småsnakke med folk ved ein samankomst
Døme
  • få tid til mingling og knyting av nye kontaktar
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (6

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg;
    • kan du gå litt fortare?
    • han sprang det fortaste han kunne

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte
Artikkelside