Bokmålsordboka
gammelsvensk, gammalsvensk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gammalsvensk | gammalsvensken | gammalsvensker | gammalsvenskene |
| en gammelsvensk | gammelsvensken | gammelsvensker | gammelsvenskene | |
| intetkjønn | et gammelsvensk | – | – | – |
| et gammelsvensk | ||||
Betydning og bruk
svensk språk i eldre tid, særlig 1200–1525