Bokmålsordboka
gammelsvensk
substantiv intetkjønn eller hankjønn
gammalsvensk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gammalsvensk | gammalsvensken | gammalsvensker | gammalsvenskene |
| en gammelsvensk | gammelsvensken | gammelsvensker | gammelsvenskene | |
| intetkjønn | et gammelsvensk | – | – | – |
| et gammelsvensk | ||||
Betydning og bruk
eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;