Avansert søk

143 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

uveisom, uvegsam, uvegsom

adjektiv

Betydning og bruk

svært ulendt;
Eksempel
  • et uveisomt terreng

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke ned
    1. sette ned eller presse foten mot underlaget
      • det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
    2. fornærme, krenke (1)
      • heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
      • han følte seg tråkket ned
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
    • hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste (del av) sving langs veikant eller på (delt) idrettsbane;
til forskjell fra innersving
Eksempel
  • tape terreng i yttersvingen

snøras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

masse av snø som raser eller har rast nedover i terreng;

terrengløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for kjøring i (ulendt) terreng

terrengløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) i vekslende terreng;
til forskjell fra gateløp (1) og baneløp

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    1. undersøke et terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei

gå over stokk og stein

Betydning og bruk

Se: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Eksempel
    • kjøreturen gikk over stokk og stein
  2. gå uvørent eller slurvete for seg;
    være ute av kontroll
    Eksempel
    • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste

Nynorskordboka 69 oppslagsord

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

alpint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. køyring på ski i bratt terreng
    Døme
    • mange nordmenn står alpint
  2. Døme
    • tevle i alpint

urørt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rørt eller gjord noko med;
    Døme
    • senga var urørt;
    • pengane skal stå urørte;
    • urørt terreng
  2. som ikkje er kjenslemessig prega av noko;
    Døme
    • vere urørt av oppstyret

steinskvett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trostefugl med blågrå eller brungrå overside og brunoransje underside som helst held seg i steinete terreng;
Oenanthe oenanthe

snøras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

masse av snø som rasar eller har rasa nedover i terreng;

terrengløype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for køyring i (ulendt) terreng

terrengløp, terrenglaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løp (2) i vekslande terreng;
til skilnad frå gateløp (1) og baneløp

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    1. granske eit terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terrengsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk off-road bike

Tyding og bruk

solid sykkel med breie dekk og mange gir som kan brukast i ulendt terreng;