Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

tostavelsestonelag, tostavingstonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonelag som går slik som i ordet ‘låven’;
til forskjell fra enstavelsestonelag
Eksempel
  • 'stupe' har tostavelsestonelag, mens 'stupet' har enstavelsestonelag
Artikkelside

enstavelsestonelag, enstavingstonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonelag som går slik som i ordet ‘loven’;
til forskjell fra tostavelsestonelag
Eksempel
  • 'stupe' har tostavelsestonelag, mens 'stupet' har enstavelsestonelag
Artikkelside

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten
Artikkelside

hylle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med hjell

Betydning og bruk

  1. vannrett bord eller plate beregnet til å legge eller sette noe på
    Eksempel
    • vi måtte sette opp flere hyller for å få plass til bøkene;
    • tekanna stod til pynt på en hylle
  2. møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
    Eksempel
    • det står en hylle mot den ene veggen
  3. avsats i fjellvegg;
    Eksempel
    • sauen falt ned på en hylle under stupet

Faste uttrykk

  • fra/på øverste hylle
    blant de eller det beste
    • hente spillere fra øverste hylle;
    • hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
  • komme på rett hylle
    komme på rett plass i livet;
    ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
  • legge noe på hylla
    slutte med noe
    • han la fotballkarrieren på hylla
Artikkelside

svimle

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svime (2

Betydning og bruk

  1. være eller bli svimmel;
    Eksempel
    • han svimlet ved kanten av stupet
  2. gå rundt
    Eksempel
    • det svimler for meg
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

jamfør lukke (2; av norrønt lykja ‘lukke, slutte’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slenge noe lukt i ansiktet på noen;
  • det bærer like lukt mot stupet;
  • slå seg lukt i hjel
Artikkelside

betenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir en grunn til å betenke seg;
Eksempel
  • jeg kan ikke se noe betenkelig ved det;
  • en betenkelig utvikling
  • brukt som adverb:
    • det minner betenkelig om muselort;
    • hun kom betenkelig nær stupet
Artikkelside

mageplask, maveplask

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle på magen i vann
    Eksempel
    • stupet endte i et mageplask
  2. i overført betydning: svært mislykket prestasjon;
    Eksempel
    • reformen ble et politisk mageplask
Artikkelside

bortunder

preposisjon

Betydning og bruk

  1. borte under
    Eksempel
    • det ligger snø bortunder gjerdet
  2. om bevegelse mot: bort under
    Eksempel
    • gå bortunder stupet
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
    Døme
    • han gjorde eit stup over kanten
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet
  4. stort, brått fall (7)
    Døme
    • aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside

tonem 1

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’;
til skilnad frå tonem 2;
Sjå: tonem
Artikkelside

torast

verb

Opphav

refleksiv av tore (3

Tyding og bruk

Døme
  • han torest ikkje sleppe taket;
  • dei tordest ikkje gå frampå stupet
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

utføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

Døme
  • han hoppa utføre stupet
Artikkelside

utfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut og nedover;
    ned av, ned frå
    Døme
    • dette utfor stupet;
    • renne utfor bakken;
    • køyre utfor vegen
  2. på utsida eller andre sida av noko;
    Døme
    • bli med utfor veggen;
    • stå utfor døra;
    • fisken vaka rett utfor kaien
  3. brukt som adverb: i retning nedover;
    ut og nedfor;
    Døme
    • bilen tippa utfor
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    1. utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    2. rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    1. glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    2. utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    1. nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    2. utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

like fram

Tyding og bruk

Sjå: like
  1. utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
    Døme
    • frå krigen og like fram til i dag;
    • dei gjekk like fram mot stupet
  2. rett og slett, beint fram;
    Døme
    • han spurde meg like fram kva eg meinte
Artikkelside

lukt 2

adverb

Opphav

av norrønt lykja ‘lukke, slutte’; jamfør lukke (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei flaug lukt på meg;
  • kaste noko like lukt utfor stupet;
  • slå seg lukt i hel;
  • det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside