Bokmålsordboka
trakt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trakt | trakten | trakter | traktene |
hunkjønn | ei/en trakt | trakta |
Opphav
latin tractus, egentlig perfektum partisipp av trahere ‘trekke, dra’Betydning og bruk
egn, område, kant (av landet), strøk
Eksempel
- på, i disse trakter