Avansert søk

332 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Betydning og bruk

  1. elegant;
    Eksempel
    • hun var kjent for en enkel og sofistikert stil
  2. avansert, komplisert
    Eksempel
    • bruke sofistikerte metoder

telemarksstil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre stil i hopp (1, 2) med strak kropp og skituppene litt nedoverbøyd
  2. stil brukt i telemarkskjøring

fri teknikk

Betydning og bruk

konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil;

telegramstil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært knapp stil eller uttrykksmåte
Eksempel
  • referatet var skrevet i telegramstil;
  • tekstmeldingene hans er i telegramstil

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil

sedvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer ofte, som er alminnelig;
vanlig
Eksempel
  • i sedvanlig stil kom han løpende i siste liten

Faste uttrykk

  • som sedvanlig
    som ellers;
    som vanlig
    • som sedvanlig var hun å finne på fotballbanen

schwung

substantiv hankjønn

Uttale

sjvong

Opphav

fra tysk ‘sving’

Betydning og bruk

kraft og iver;
stil, eleganse
Eksempel
  • det var schwung over den talen;
  • det er skikkelig schwung over den nye boka hans

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren

funkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk forkorting av funksjonalisme

Betydning og bruk

slå på tromma

Betydning og bruk

ta hardt i;
gjøre noe i stor stil;
Se: tromme

Nynorskordboka 165 oppslagsord

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk

telemarksstil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre stil i hopp (1, 2) med strak kropp og skituppane noko nedovervende
  2. stil brukt i telemarkskøyring

telegramstil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært knapp stil eller uttrykksmåte
Døme
  • romanen er skriven i telegramstil;
  • tekstmeldingane hennar er alltid i telegramstil

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

schwung

substantiv hankjønn

Uttale

sjvong

Opphav

frå tysk ‘sving’

Tyding og bruk

kraft og iver;
stil, eleganse
Døme
  • det var schwung over den tala;
  • det er internasjonal schwung over musikken hennar

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

travesti

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk og fransk

Tyding og bruk

komisk vrengjebilete av eit diktverk med ein opphøgd stil;
jamfør parodi (1)
Døme
  • stykket er lagt opp som ein travesti over antikke klassikarar

funkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk forkorting av funksjonalisme

Tyding og bruk

nygammal, nygamal

adjektiv

Tyding og bruk

som er ei blanding av nytt og gammalt;
ny, men med gammalt preg
Døme
  • eit hus i nygammal stil;
  • nygamle haldningar

ubunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fastbunden
    Døme
    • hunden står ubunden
  2. fri, uavhengig
    Døme
    • vere ubunden av tidlegare avtaler;
    • ei politisk ubunden avis;
    • ein ubunden stat
  3. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som ikkje er eintydig spesifisert;
    til skilnad frå bunden (2)
    Døme
    • 'gut' er eit døme på ubunden form av eit substantiv

Faste uttrykk

  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse
  • ubunden stil
    uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim;
    prosa (1)