Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
    Eksempel
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne
  2. Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
    Eksempel
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått en stjerne
  5. person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt;
    berømt person
    Eksempel
    • hun var en ny stjerne i langrennssporet;
    • han er en stjerne i det vitenskapelige miljøet

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stjerne i boka/margen
    anerkjennelse;
    ros
    • prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
    • arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
  • stjerner i øynene
    øyne som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen
    • det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
  • være født under en lykkelig stjerne
    være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)

stellar, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Betydning og bruk

som gjelder stjernene
Eksempel
  • solar og stellar stråling

nova

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'

Betydning og bruk

stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og deretter avtar igjen

fiksstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Betydning og bruk

eldre betegnelse for stjerne som tilsynelatende ikke forandrer posisjon i forhold til andre stjerner;
til forskjell fra planet (1) og vandrestjerne

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stellar, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Døme
  • solar og stellar stråling

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)

nova

substantiv hokjønn

Opphav

av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'

Tyding og bruk

stjerne som brått aukar i lysstyrke og så minkar att

fiksstjerne

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Tyding og bruk

eldre nemning for stjerne som ikkje synleg endrar posisjon i høve til andre stjerner;
til skilnad frå planet (1) og vandrestjerne

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ny politisk konstellasjon