Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
33 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
styrt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
styrte
Betydning og bruk
sterk, plutselig strøm
;
sprut
Eksempel
båten fikk en
styrt
innover ripa
kraftig regn
;
jamfør
styrtregn
fin sprut av vann
;
dusj
(1)
Eksempel
ta en kald
styrt
det å
styrte
(1)
ned
Eksempel
motoren sluttet å virke før styrten
som etterledd i ord som
flystyrt
Artikkelside
sølesprut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprut
(
1
I
, 1)
av søle
Artikkelside
dusj
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
doccia
‘vannrør’
;
av
latin
ducere
‘lede’
Betydning og bruk
fin sprut, særlig av vann
Eksempel
ta en
dusj
;
en lett
dusj
med parfyme
;
brudeparet fikk en
dusj
av konfetti
som etterledd i ord som
kalddusj
apparat til å gi
dusj
(1)
Eksempel
hun er i
dusjen
;
badekar med
dusj
rom med
dusj
(2)
Eksempel
gymsal med
dusj
Faste uttrykk
bli sendt i dusjen
måtte gå av banen etter dårlig spill eller bli utvist på grunn av stygt spill
hun burde blitt sendt i dusjen etter taklingen
Artikkelside
sprutsikker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som tåler
sprut
(
1
I
, 1)
Eksempel
denne smartklokka er sprutsikker
Artikkelside
stenk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stenke
Betydning og bruk
liten skvett eller sprut
Eksempel
et stenk med sitron
islett
(2)
,
snev
Eksempel
et
stenk
av grått i håret
streif
(2)
Eksempel
et gult
stenk
av høstsol
Artikkelside
sprøyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprøyte
(
2
II)
Betydning og bruk
væske som sprøytes
;
sprut
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
sjøsprøyt
skumsprøyt
Artikkelside
sprut
2
II
adverb
Betydning og bruk
sprutende
Eksempel
sprut
rød
Artikkelside
sprut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprute
Betydning og bruk
kraftig stråle
;
skvett, sprøyt
Eksempel
sprut
fra en vannslange
;
hoppe i vannet så
spruten
står
;
ha i en
sprut
vaskemiddel
sprutende eller fykende smådeler
som etterledd i ord som
steinsprut
futt
,
fart
(4)
Eksempel
det var virkelig
sprut
i ham på 15 km
Artikkelside
steinsprut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprut av stein
Eksempel
minere så
steinspruten
står
;
få
steinsprut
på frontruta
Artikkelside
blodsprut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprut av blod
Eksempel
skjære seg så
blodspruten
står
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
styrt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
styrte
Tyding og bruk
sterk, brå straum
;
sprut
Døme
båten fekk ein
styrt
innover ripa
kraftig regn
;
jamfør
styrtregn
fin sprut av vatn
;
dusj
(1)
Døme
ta ein kald
styrt
det å styrte ned utan kontroll
Døme
motoren slutta å fungere før styrten
som etterledd i ord som
flystyrt
Artikkelside
gaus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gyse
(
1
I)
Tyding og bruk
straum, sprut, gøys (av væske, damp, gass
eller
lys,
eller
av tale)
Artikkelside
sølesprut
,
søylesprut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sprut
(
1
I
, 1)
av søle
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strengr
Tyding og bruk
(utspent) snor, reip eller tråd
Døme
strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor
;
ha strengen på ei hes
;
dra nota etter strengen
som etterledd i ord som
bogestreng
gitarstreng
hesjestreng
løypestreng
i
overført tyding
: kjensle, stemning
Døme
spele på dei nasjonale strengene
;
røre ved dei såre strengene
tråd-
eller
snorliknande del av noko, i kropp eller plante
som etterledd i ord som
navlestreng
ryggstreng
sædstreng
fin sprut
;
stråle av væske
Døme
ein streng av mjølk frå spenen
;
etter tørken var fossen berre ein tynn streng
rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
Døme
transkripsjonen er ein streng av fonem
Faste uttrykk
spele på mange strenger
vere allsidig
Artikkelside
dusj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
doccia
‘vassrøyr’
;
av
latin
ducere
‘leie’
Tyding og bruk
fin sprut, særleg av vatn
Døme
ta ein dusj
;
brudeparet fekk ein dusj av konfetti
som etterledd i ord som
kalddusj
apparat til å gje
dusj
(1)
Døme
ho står i dusjen
;
badekar med dusj
rom med
dusj
(2)
Døme
gymsal med dusj
Faste uttrykk
bli send i dusjen
måtte gå av bana etter dårleg spel eller bli utvist på grunn av stygt spel
begge laga fekk ein spelar send i dusjen
Artikkelside
stenk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stenke
Tyding og bruk
liten skvett eller sprut
Døme
eit stenk parfyme
islett
(2)
,
snev
Døme
eit stenk av grått i håret
streif
(2)
Døme
eit stenk av sol
Artikkelside
sprutsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som toler
sprut
(
1
I
, 1)
Døme
ein robust og sprutsikker radio
Artikkelside
sprøyt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sprøyte
(
2
II)
Tyding og bruk
væske som blir sprøytt
;
sprut
(
1
I
, 1)
Døme
salt sprøyt av sjø
som etterledd i ord som
sjøsprøyt
skumsprøyt
Artikkelside
sprut
2
II
adverb
Tyding og bruk
sprutande
Døme
bli sprut raud i andletet
Artikkelside
sprut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sprute
Tyding og bruk
kraftig stråle
;
skvett
(1)
,
sprøyt
(
1
I)
Døme
spruten frå ein vasslange
;
hoppe i vatnet så spruten står
fykande eller sprutande smådelar
som etterledd i ord som
steinsprut
fart
(4)
,
futt
Døme
det var verkeleg sprut i han på 15 km
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100