Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

sprut 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sprutsprutensprutersprutene

Opphav

av sprute

Betydning og bruk

  1. (kraftig) stråle, skvett, sprøyt
    Eksempel
    • sprut fra en vannslange;
    • hoppe i vannet så spruten står;
    • ha i en sprut vaskemiddel
  2. sprutende, fykende smådeler
    Eksempel
    • steinsprut, snøsprut
  3. Eksempel
    • det var virkelig sprut i ham på 15 km