Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
57 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

svart får

Betydning og bruk

medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;
Se: får
Eksempel
  • han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk;
  • hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside

sort får

Betydning og bruk

medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;
Se: får, sort
Eksempel
  • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
  • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

sort 2

adjektiv

Opphav

gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får
Artikkelside

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

av beste sort;
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats;
  • hvordan var ferien? Topp!
Artikkelside

sommerkål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sort hvitkål som kommer tidlig på markedet om våren
Artikkelside

av verste skuffe

Betydning og bruk

av verste sort;
helt elendig;
Se: skuff
Eksempel
  • en skurk av verste skuffe
Artikkelside

sortnavn, sortsnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

navn på varietet av dyrket plante;
jamfør sort (1, 2)
Artikkelside

sortiment

substantiv intetkjønn

Uttale

sortimen´t eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; beslektet med sort (1

Betydning og bruk

tilbud av varer eller produkter i en forretning;
jamfør assortiment
Artikkelside

sortering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller lignende;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noe sorteres i;
    Eksempel
    • trepaneler av første sortering
Artikkelside

sortere

verb

Opphav

fra italiensk, av latin sors; jamfør sort (1

Betydning og bruk

inndele eller ordne etter sort, type eller kvalitet;
Eksempel
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høre inn under
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

topp 3

adjektiv

Opphav

same opphav som topp (2

Tyding og bruk

av beste sort;
Døme
  • jakka er av topp kvalitet;
  • topp innsats;
  • korleis går det? Topp!
Artikkelside

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv:
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet eller liknande
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

sorteigenskap, sortseigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: eigenskap som er arveleg og skil ein sort (2) frå andre sortar
Artikkelside

sortnamn, sortsnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på varietet av ei dyrka plante;
jamfør sort (2)
Artikkelside

sortiment

substantiv inkjekjønn

Uttale

sortimenˊt eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; samanheng med sort

Tyding og bruk

tilbod av varer eller produkt i ein butikk;
jamfør assortiment
Artikkelside

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele inn etter sort, karakter, type eller liknande;
    det å sortere
  2. klasse eller kategori som noko blir sortert i;
    Døme
    • skurlast av første sortering
Artikkelside

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under
Artikkelside

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;
Artikkelside

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år
Artikkelside