Bokmålsordboka
skylle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skylle | skyller | skyllet | har skyllet | skyll! |
| skylte | har skylt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skyllet + substantiv | skyllet + substantiv | den/det skyllede + substantiv | skyllede + substantiv | skyllende |
| den/det skyllete + substantiv | skyllete + substantiv | |||
| skylt + substantiv | skylt + substantiv | den/det skylte + substantiv | skylte + substantiv | |
Betydning og bruk
- føre, rive med seg
Eksempel
- bølgene skylte en mann over bord;
- vrakgods var skylt i land
- rense i eller med vann
Eksempel
- skylle (opp) tøy;
- skylle støvet av bilen;
- skylle av hendene
- i forbindelsen
Eksempel
- skylle i seg, skylle ned kaffe, øl – sette til livs i store mengder eller slurker;
- skylle ned tabletter med vann – svelge