Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
71708 treff

Bokmålsordboka 35545 oppslagsord

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. stat eller del av en stat som er helt omgitt av territoriet til en annen stat;
    jamfør eksklave
    Eksempel
    • San Marino ligger som en enklave i Italia;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene
Artikkelside

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Betydning og bruk

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium
Eksempel
  • de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
  • øyer regnes ikke som eksklaver
Artikkelside

østerled

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av lei (2; samme opprinnelse som lei (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: lei (2 for vikingferd mot øst;
jamfør austerveg
Eksempel
  • fare i østerled
Artikkelside

apotekervare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vare som er i salg på apotek (1)
Eksempel
  • reseptpliktige og ikke-reseptpliktige apotekervarer
Artikkelside

hjertekrampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk smerte i brystregionen som stråler ut i armer, hals og underkjeve og oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer;
Artikkelside

angina pectoris

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘innsnevring i brystet’

Betydning og bruk

hjertekrampe med sterke smerter i brystregionen som oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer
Artikkelside

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘føde for tidlig’

Betydning og bruk

  1. fødsel av et foster som ikke er fullt utviklet og levedyktig
    Eksempel
    • spontan abort
  2. kunstig framkalt svangerskapsavbrudd;
    Eksempel
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • selvbestemt abort

Faste uttrykk

  • ta abort
    avbryte svangerskap
Artikkelside

Sankt Elms ild

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk Sant’ Elmo, en helgen som sjøfarerne i Middelhavet påkalte

Betydning og bruk

lysende utladninger av elektrisitet fra spisser som peker opp i lufta, særlig skipsmaster, kirkespir, fjelltopper og lignende
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

strømming 1, strømning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en strømming i sjøen
Artikkelside

Nynorskordboka 36163 oppslagsord

fan 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som faen (1

Tyding og bruk

Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

rundfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. tørrfisk som er sløgd, men ikkje flekt (2;
    til skilnad frå råskjer
  2. heil, usløgd fisk;
    Døme
    • levere frosen rundfisk til eit frysehotell
Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

tak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þak

Tyding og bruk

  1. øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret;
    Døme
    • leggje skifer på taket;
    • kråka sit på taket
  2. øvste, dekkjande del av eit rom;
    Døme
    • han nådde mest opp i taket
  3. i overført tyding: avgrensing, øvre grense
    Døme
    • setje tak på løyvingane

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige sterkt
      • prisane gjekk i taket
    2. la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • ho gjekk i taket da saka vart kjend;
      • han gjekk i taket av glede
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller liknande kjensle brått få utløp
    • han kunne ha hoppa i taket av lykke
  • hælane i taket
    full fest
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • lågt under taket
    1. med liten avstand frå golv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • hallen skal vere under tak før sommaren
    2. inn i ein bygning;
      i hus
      • dei fekk kornet under tak
    3. i same bustad eller heim
      • dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside

blålinje, blåline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit skot frå blålinja
Artikkelside

blueline

substantiv hankjønn

Uttale

bluˊlain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

kvar av to blåfarga linjer som deler ei ishockeybane på tvers i tre like store delar;
Døme
  • eit knallhardt skot frå blueline
Artikkelside

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside