Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
snute
2
II
interjeksjon
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
snupp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snuppe
(
2
II)
Betydning og bruk
lite stykke
;
stubb, snipp, spiss
Eksempel
det var ikke lange snuppen
brukt som kjæleord (til gutt
eller
mann):
Eksempel
snuppen
min
Faste uttrykk
i en snupp
i en fei
;
raskt
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
stive
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre
stiv
(1)
Eksempel
stive
en snipp
støtte
(
2
II
, 1)
Eksempel
vi må stive av veggen
Faste uttrykk
stive opp
støtte opp
stramme opp
læreren måtte stive opp elevene som stadig kom for sent
kvikke opp
de
stivet
seg opp med et par drammer
Artikkelside
slips
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
lavtysk
slips
;
av
slippe
‘flik, snipp’
Betydning og bruk
lang tøystrimmel som en knytter rundt halsen under snippene på skjortekragen, og som henger nedover brystet til pynt
Eksempel
han er kledd i mørk dress og slips
Artikkelside
sjalskrage
,
sjalskrave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krage
(
1
I
, 1)
uten snipp
Eksempel
en kjole med
sjalskrage
Artikkelside
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snipe
(
1
I)
Betydning og bruk
ytterste, smale del av noe
Eksempel
selge en
snipp
av eiendommen
;
sitte på snippen av en benk
løs
eller
fastsydd halskrage på skjorte
Eksempel
skjorta var for trang i
snippen
Faste uttrykk
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Eksempel
så vidt se
snerten
av en
slag, rapp
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Eksempel
noen satiriske
snert
kraft, klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
(4)
Eksempel
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
snipp, snapp, snute
Betydning og bruk
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
;
Se:
snapp
,
snipp
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
formular for å betegne at eventyr
eller
fortelling er slutt
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Døme
så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Døme
eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
eit slag med snert i
brodd
(4)
Døme
eit innlegg med snert
Artikkelside
snute
3
III
interjeksjon
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
snipp, snapp, snute
Tyding og bruk
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
;
Sjå:
snapp
,
snipp
,
snute
Artikkelside
snupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snuppe
(
2
II)
Tyding og bruk
lite stykke
;
stubb, snipp, spiss
Døme
ikkje lange snuppen
brukt som kjæleord (til gut
eller
mann):
Døme
snuppen min!
Faste uttrykk
i ein snupp
i ein fei
;
raskt
Artikkelside
slips
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
slips
;
av
slippe
‘flik, snipp’
Tyding og bruk
lang tøystrimmel som ein knyter kring halsen under snippane på skjortekragen, og som heng nedover brystet til pynt
Døme
bruke skjorte og slips på kontoret
Artikkelside
sjalskrage
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sjal
Tyding og bruk
krage
(
1
I
, 1)
utan snipp
Døme
ein kjole med sjalskrage
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snipe
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste, smale del av noko
Døme
selje ein snipp av eigedomen
;
sitje heilt på snippen av ein benk
laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
Døme
skjorta var for trong i snippen
Faste uttrykk
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100