Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
265 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

ungdomsopprør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. protestbevegelse blant ungdom mot det bestående samfunn;
    Eksempel
    • ungdomsopprørene på 60-tallet;
    • ungdomsopprør og radikale strømninger
  2. opprør en ungdom gjør mot foreldre eller andre autoriteter
    Eksempel
    • musikksmaken er en del ungdomsopprøret hans;
    • å studere juss var nok en slags ungdomsopprør
Artikkelside

leksikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av lexis ‘ord, tale’

Betydning og bruk

  1. oppslagsverk som behandler alle slags emner i alfabetisk rekkefølge
  3. i språkvitenskap: ordtilfang i et språk

Faste uttrykk

  • et levende leksikon
    en allviter
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
Eksempel
  • det er ikke så greit, sann;
  • akk ja, sann

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
      jamfør hei (2, 2)
      • hei sann, dette gikk fort;
      • hei sann, hva er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som hilsen eller tilrop;
      hei (2, 1)
      • hei sann, hyggelig å treffe deg;
      • hei sann, mamma
  • oi sann
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • oi sann, det hadde jeg glemt;
    • oi sann, han kjørte visst på rødt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
    • men pytt sann, dette kan skje den beste;
    • pytt sann, det var verdt forsøket
Artikkelside

vossekurv, vossekorv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kurv (2

Betydning og bruk

en slags middagspølse, opprinnelig fra Voss
Artikkelside

valens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’

Betydning og bruk

  2. i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et verb må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger
Artikkelside

mikrometerskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

svorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (1 og norsk (1, 1)

Betydning og bruk

språk (særlig talemål) som er en blanding av norsk og svensk
Eksempel
  • de forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • hun snakker et slags svorsk
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • vinden blåser fra nord;
    • ha vinden i ryggen;
    • legge båten opp mot vinden;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • rask som en vind;
    • gardinene blafret i vinden;
    • mild vind;
    • en isnende vind stod inn fra havet;
    • finne ly for vinden;
    • vinden suste i bladene
  2. i overført betydning: tendens (2)
    Eksempel
    • forandringens vinder blåser over den lille bygda;
    • være upåvirket av tidens vinder;
    • det blåser nye vinder av frihet gjennom landet
  3. Eksempel
    • slippe en vind

Faste uttrykk

  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • jag etter vind
    forgjeves virksomhet, tiltak eller anstrengelse
    • fredsforhandlingene har vært jag etter vind
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

leksikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av lexis ‘ord, tale’

Tyding og bruk

  1. oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje;
  3. i språkvitskap: ordtilfang i eit språk

Faste uttrykk

  • eit levande leksikon
    ein allvitar
Artikkelside

stær

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk star, av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

nemning på ymse slags augesjukdomar

Faste uttrykk

  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt, sann;
  • akk ja, sann!

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
      hei (4, 2)
      • hei sann, dette gjekk litt fort;
      • hei sann, kven er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som helsing eller tilrop
      • hei sann, hyggeleg å treffe deg;
      • hei sann, pappa
  • oi sann
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • oi sann, eg har visst gløymt brillene;
    • oi sann, det var visst raudt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer
Artikkelside

borsalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bor (2

Tyding og bruk

slags salve med borsyre i
Artikkelside

vossakurv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kurv

Tyding og bruk

ei slags middagspølse, opphavleg frå Voss
Artikkelside

uskuldstilstand, uskyldstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uskuldig (2) tilstand
Døme
  • barndomen er ein slags uskuldstilstand
Artikkelside

svorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (1 og norsk (1, 1)

Tyding og bruk

språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
  • dei forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • ho snakkar eit slags svorsk
Artikkelside

snurpenot, snurpenót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor not som kan snørast saman til ein pose under og rundt ein fiskestim;
jamfør ringnot
Døme
  • ringnot er ei slags snurpenot
Artikkelside

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie
Artikkelside