Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

usvikelig

adjektiv

Betydning og bruk

som sjelden eller aldri svikter;
Eksempel
  • ha en usvikelig lojalitet mot noen;
  • ha en usvikelig tro på kjærligheten
  • brukt som adverb:
    • ha en usvikelig fin sans for noe

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

det at påvirkning av én sans (1) framkaller opplevelser som samtidig svarer til en annen sans
Eksempel
  • å se farger når en hører lyd, kan være synestesi

velutviklet, velutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

som er godt utviklet;
Eksempel
  • velutviklede muskler;
  • ha en velutviklet sans for humor;
  • gutten har en velutviklet fantasi

stilsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

estetisk sans;
sans for en harmonisk, ren stil

umusikalsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler sans eller øre for musikk
    Eksempel
    • et umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Eksempel
    • en umusikalsk kommentar

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre

sirlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av sir (1 opprinnelig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’

Betydning og bruk

som er gjort med omtanke og svært nøyaktig;
pertentlig, ordentlig, elegant
Eksempel
  • en sirlig håndskrift

sjuende sans

Betydning og bruk

almanakk med plass til egne notater;

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling

Nynorskordboka 57 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

ans

substantiv hankjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syn- og aisthesis ‘inntrykk’; jamfør syn-

Tyding og bruk

det at påverknad av éin sans (1) framkallar opplevingar som samstundes svarar til ein annan sans
Døme
  • å sjå fargar når ein høyrer lyd, kan vere synestesi

praktikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har praktisk røynsle
  2. person med sans for praktisk arbeid;

velutvikla

adjektiv

Tyding og bruk

som er godt utvikla;
Døme
  • velutvikla musklar;
  • ha ein velutvikla sans for humor;
  • jentungen har i alle høve ein velutvikla fantasi

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse

stilsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

estetisk sans;
sans for ein harmonisk, rein stil

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

umusikalsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar sans eller øyre for musikk
    Døme
    • eit umusikalsk menneske
  2. i overført betydning: lite taktfull;
    Døme
    • ein umusikalsk måte å gå fram på

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen