Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
266 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

sløsj, slush

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘slaps’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk som er en blanding av is og saft
    Eksempel
    • sløsj med bringebærsmak;
    • hun fikk velge mellom sløsj og saftis
  2. tyktflytende, isaktig væske;
    Eksempel
    • spylervæsken ble til sløsj;
    • salt og sløsj i veibanen
Artikkelside

veisalt, vegsalt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salt (oftest natriumklorid) til å strø på veiene for å holde dem bare for snø
Artikkelside

tørrsalte

verb

Betydning og bruk

salte med tørt salt (ikke saltlake)
Eksempel
  • tørrsalte fisk
Artikkelside

usaltet, usalta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har ligget i eller blitt tilsatt salt
Eksempel
  • usaltet smør
Artikkelside

uspiselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uegnet til mat;
    som er skadelig å spise
    Eksempel
    • soppen er giftig og dermed helt uspiselig
  2. med vond smak
    Eksempel
    • maten var så salt at den var uspiselig
  3. svært usympatisk;
    Eksempel
    • han er helt uspiselig
  4. som ikke kan godtas;
    Eksempel
    • avtalen er uspiselig for begge parter
Artikkelside

vanne ut

Betydning og bruk

Se: vanne
  1. legge i vann;
    bløyte
    Eksempel
    • vanne ut salt kjøtt
  2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
    Eksempel
    • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
  3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
    utvanne
    Eksempel
    • vanne ut begrepet
Artikkelside

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle eller sprute vann over
    Eksempel
    • vanne åkeren;
    • husk å vanne blomstene;
    • vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

Faste uttrykk

  • vanne ut
    1. legge i vann;
      bløyte
      • vanne ut salt kjøtt
    2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
      • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
    3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
      utvanne
      • vanne ut begrepet
Artikkelside

sylte 2

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med salt (1

Betydning og bruk

  1. legge ned en matvare i for eksempel saltlake, sukkerlake eller eddik for å konservere (2) den
    Eksempel
    • sylte agurker;
    • sylte pærer
    • brukt som adjektiv:
      • syltede plommer
  2. koke frukt eller bær sammen med søtning til syltetøy
    Eksempel
    • til sommeren skal vi sylte masse jordbær
  3. i overført betydning: dynge ned
    Eksempel
    • firmaet var helt syltet ned i gjeld
Artikkelside

xantogenat

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør xanto-, -gen (1 og -at

Betydning og bruk

Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

vegsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt (oftast natriumklorid) til å strø på vegane for halde dei berre for snø og is
Artikkelside

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget
Artikkelside

tørrsalte, turrsalte

tørrsalta, turrsalta

verb

Tyding og bruk

salte med tørt salt (ikkje saltlake)
Døme
  • tørrsalte fisk
Artikkelside

usalta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har lege i eller vorte tilsett salt
Døme
  • usalta torsk
Artikkelside

pepar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , frå eit indoarisk språk

Tyding og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærliknande steinfrukter med brennande smak
  2. krydder med sterk, brennande smak, særleg av fruktene frå pepar (1)
    Døme
    • krydre med salt og pepar;
    • malen pepar;
    • ha heil pepar i fårikålen
  3. i overført tyding: kritikk, skjenn, refs
    Døme
    • dei fekk mykje pepar for utspelet

Faste uttrykk

  • dit peparen gror
    langt bort;
    pokker i vald
  • kvit pepar
    mildt krydder av mogne frukter av Piper nigrum
  • raud pepar
    krydder av kajennepepar
  • spansk pepar
  • svart pepar
    skarpt krydder av umogne frukter av Piper nigrum
Artikkelside

sylte 2

sylta

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med salt (1

Tyding og bruk

  1. leggje ned ei matvare i til dømes sukkerlake, saltlake eller eddik for å konservere (2) henne
    Døme
    • sylte agurkar;
    • sylte plommer
    • brukt som adjektiv:
      • sylta grønsaker
  2. koke frukt eller bær saman med søting til syltetøy
    Døme
    • vi bruker anten å safte eller sylte solbæra
  3. i overført tyding: dyngje ned
    Døme
    • eg er heilt sylta ned i arbeid
Artikkelside

xantogenat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør xanto-, -gen (2 og -at

Tyding og bruk

Artikkelside

vigselvatn, vigslevatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin aqua lustralis

Tyding og bruk

om katolske forhold: vigsla (2 vatn, tilsett salt, nytta til symbol på åndeleg reinsing;
Døme
  • krosse seg med vigselvatn
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt
  3. mengd som rømmest i ei teskei
    Døme
    • ei lita teskei med rømme
  4. i overført tyding: lita mengd;
    Døme
    • saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  2. lita tong
  3. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  4. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng
Artikkelside