Nynorskordboka
sylte 2
sylta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syltaå sylte | syltar | sylta | har sylta | sylt!sylta!sylte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sylta + substantiv | sylta + substantiv | den/det sylta + substantiv | sylta + substantiv | syltande |
Opphav
frå lågtysk, eller nederlandsk; samanheng med salt (1Tyding og bruk
- leggje ned ei matvare i sukker(løysning), eddik, salt(lake) og/eller anna konserveringsmiddel;jamfør konservere (2)
Døme
- sylte agurkar;
- sylte plommer, pærer
- i perfektum partisipp:
- sylta bær
- dyngje, hauge ned
Døme
- vere sylta ned i arbeid, gjeld