Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sørpol, sydpol

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pol (1

Betydning og bruk

jordaksens sørlige endepunkt
Artikkelside

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller er karakteristisk for polarstrøkene
    Eksempel
    • utforske polare farvann
  2. stikk motsatt
    Eksempel
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lavtrykk
    lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

vinmonopol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. monopol (1) på salg av vin
    Eksempel
    • innføre vinmonopol
  2. i Norge: foretak som har enerett på detaljhandel med vin, brennevin og sterkøl
    Eksempel
    • AS Vinmonopolet
  3. i Norge: utsalgssted for vin, brennevin og sterkøl;
    Eksempel
    • gå på vinmonopolet
Artikkelside

jordakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenkt akse fra pol til pol som jordkloden roterer om
Artikkelside

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)
Artikkelside

polutsalg

substantiv intetkjønn

Opphav

av pol (2

Betydning og bruk

utsalg (3) for vinmonopol
Artikkelside

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming
Artikkelside

magnetpol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

polvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pol (2

Betydning og bruk

mest i flertall: drikkevarer som en får kjøpt på vinmonopol
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sørpol

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pol (1

Tyding og bruk

sørleg endepunkt for jordaksen
Artikkelside

sjølvbetent

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ordnar eller bruker sjølv;
som ikkje har tilsette som hjelper ein
Døme
  • eit sjølvbetent pol;
  • turisthyttene var sjølvbetente
Artikkelside

polar

adjektiv

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er særmerkt for polarstrøka
    Døme
    • skipet går i polare farvatn
  2. rakt motsett
    Døme
    • polare krefter

Faste uttrykk

  • polart lågtrykk
    lågtrykk danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

magnetpol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

polutsal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pol (2

Tyding og bruk

utsal (1) for vinmonopol
Artikkelside

jordakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tenkt akse frå pol til pol som jordkloten sviv kring
Artikkelside

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Tyding og bruk

  1. kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom eller molekyl)
Artikkelside

motpol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: motsett pol (1, 2)
  2. i overført tyding: rak motsetning;
    jamfør pol (1, 4)
    Døme
    • vere motpolen til nokon;
    • partiet er ein tydeleg motpol til regjeringspartia
Artikkelside

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

stykke av mjukt jern som blir sett på polane til ein elektromagnet for å gje magnetfeltet ei viss utforming
Artikkelside