Bokmålsordboka
monopol
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et monopol | monopolet | monopolmonopoler | monopolamonopolene |
Opphav
fra gresk , av mono- og polein ‘selge, handle’; jamfør mono-Betydning og bruk
- markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent;
Eksempel
- ha monopol på noe;
- skaffe seg monopol på noe
- selger, produsent som er alene på et marked
- som etterledd i ord som
- kornmonopol
- vinmonopol
- i overført betydning: det å være den eneste som har rett til å gjøre eller utnytte noe
Eksempel
- du har ikke monopol på meg
Faste uttrykk
- ha monopol på sannhetenmene at en er alene om å kjenne sannheten
- han tror han har monopol på sannheten