Bokmålsordboka
uimotståelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uimotståelig | uimotståelig | uimotståelige | uimotståelige |
Betydning og bruk
som en ikke kan stå imot
Eksempel
- uimotståelig angrep, argument, fristelse;
- et uimotståelig barn – inntagende, fortryllende