Nynorskordboka
polsko
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein polsko | polskoen | polsko | polskoa |
| polskor | polskorne | ||
Opphav
av pol (1Tyding og bruk
stykke av mjukt jern som blir sett på polane til ein elektromagnet for å gje magnetfeltet ei viss utforming