Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

tale til fordel for

Betydning og bruk

være et pluss for;
Eksempel
  • opplysninger som vil tale til fordel for ham
Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • etter første termin går forretningene i pluss
  2. fastsatt tidsfrist;
    Eksempel
    • avdragene er fordelt på fire terminer
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
    Eksempel
    • betale forfalte terminer
  4. beregnet dato for fødsel (1)
    Eksempel
    • hun har termin 1. april;
    • barnet kom på termin
Artikkelside

pluss minus

Betydning og bruk

brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
Se: pluss
Eksempel
  • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
  • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

i pluss

Betydning og bruk

Se: pluss
Eksempel
  • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
Artikkelside

mellomeuropeisk tid

Betydning og bruk

sonetid som gjelder i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og er lik universaltid pluss én time;
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

mellomeuropeisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Mellom-Europa
Eksempel
  • de mellomeuropeiske landene

Faste uttrykk

  • mellomeuropeisk tid
    sonetid som gjelder i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og er lik universaltid pluss én time
Artikkelside

fordel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fremste del av noe
  2. god side, fortrinn;
    Eksempel
    • fordeler og ulemper;
    • ha fordel av;
    • oppnå fordeler;
    • økonomiske fordeler;
    • framheve fordelene med planen;
    • fordelene ved vår framgangsmåte er mange;
    • det ville være en fordel;
    • ta seg ut til sin fordel;
    • tenke på egen fordel

Faste uttrykk

  • med fordel
    gjerne (3)
    • området kan med fordel utvikles som boligområde
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • til fordel for
    til gagn for
    • dette er bare til fordel for deg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

mellomeuropeisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Mellom-Europa
Døme
  • dei mellomeuropeiske landa

Faste uttrykk

  • mellomeuropeisk tid
    sonetid som gjeld i dei fleste vesteuropeiske landa, mellom anna i Noreg, og er lik universaltid pluss ein time
Artikkelside

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og tysk; frå latin, opphavleg av summus ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • i samla sum er det snakk om millionar
  2. mengd med pengar;
    talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
  3. i overført tyding: heilskap, samanfatning
    Døme
    • summen av alle røynsler
Artikkelside

pantesetel

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter)
Artikkelside

pantelapp

substantiv hankjønn

Opphav

av pant (2

Tyding og bruk

  1. kvittering frå pantelånar som viser at noko er pantsett for ein viss sum pengar (og kan kjøpast tilbake for same sum pluss renter);
  2. lapp frå panteautomat som ein kan veksle i pengar
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

i pluss

Tyding og bruk

Sjå: pluss
Døme
  • rekneskapen gjekk i pluss
Artikkelside

mellomeuropeisk tid

Tyding og bruk

sonetid som gjeld i dei fleste vesteuropeiske landa, mellom anna i Noreg, og er lik universaltid pluss ein time;
Artikkelside

polynom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk nomos ‘lov, regel’; jamfør poly-

Tyding og bruk

i matematikk: algebraisk uttrykk med fleire ledd, bundne saman med pluss- eller minusteikn
Artikkelside