Nynorskordboka
polynom
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit polynom | polynomet | polynom | polynoma |
Opphav
av gresk nomos ‘lov, regel’; jamfør poly-Tyding og bruk
i matematikk: algebraisk uttrykk med fleire ledd, bundne saman med pluss- eller minusteikn