Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller  indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
    Eksempel
    • lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger;
    • at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

elektroskop

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -skop

Betydning og bruk

apparat til å påvise elektrisk spenning med;
jamfør elektrometer

synergisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i teologi: lære om at frelsen er et resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
    Eksempel
    • en sterk tilhenger av synergismen
  2. forsterket virkning som oppstår gjennom samvirke mellom ulike stoffer eller midler;
    Eksempel
    • påvise synergisme mellom ulike legemidler

tuberkulinprøve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

pirquetprøve eller annen prøve der en tilfører kroppen tuberkulin for å påvise tuberkulosesmitte

tuberkulin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

preparat av tuberkelbakterier brukt til å påvise tuberkulosesmitte

tellerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rør fylt med gass som en bruker for å påvise ioniserende stråling

forsett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’

Betydning og bruk

  1. noe en akter å foreta seg;
    Eksempel
    • fullføre forsettet sitt;
    • med gode forsetter;
    • ha et urokkelig forsett
  2. i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger;
    til forskjell fra uaktsomhet
    Eksempel
    • påvise tiltaltes forsett

Faste uttrykk

  • med forsett
    med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
    • handle med forsett;
    • begå en forbrytelse med forsett

påvisning, påvising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • påvisning av kolibakterier i drikkevannet

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep

geigerteller

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren H. Geiger, 1882–1945

Betydning og bruk

apparat til å påvise og måle radioaktiv stråling

Nynorskordboka 17 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

synergisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i teologi: lære om at frelsa er eit resultat av samvirke mellom Gud og mennesket
    Døme
    • ein tilhengjar av synergismen
  2. auka verknad som oppstår gjennom samvirke mellom ulike stoff eller middel;
    Døme
    • påvise synergisme mellom to antibiotika

tuberkulinprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

pirquetprøve der ein tilfører kroppen tuberkulin for å påvise tuberkulosesmitte

tuberkulin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

preparat av tuberkelbakteriar brukt til å påvise tuberkulosesmitte

teljerøyr

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

røyr fylt med gass som ein bruker for å påvise ioniserande stråling

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep

påvise

påvisa

verb

Tyding og bruk

prove eksistensen av noko;
syne, ettervise
Døme
  • påvise feil i utrekningane;
  • det vart påvist smitte hos fleire dyr

falsifisere

falsifisera

verb

Opphav

av mellomalderlatin falsificare ‘gjere falsk’

Tyding og bruk

påvise som feil
Døme
  • falsifisere hypotesen

ettervise

ettervisa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • ettervise feil;
  • dei kan ikkje ettervise utgiftene

atavisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin atavus ‘stamfar’

Tyding og bruk

det at ein tidlegare eigenskap som ikkje let seg påvise i dei mellomliggjande ættledda, kjem att i eit seinare ættledd