Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44372 treff

Bokmålsordboka 21559 oppslagsord

Og

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet oganesson
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

testkapasitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kapasitet (1), evne (1, 1) og mulighet til å teste
Eksempel
  • laboratoriet hadde stor testkapasitet
Artikkelside

thaimat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

thailandsk mat
Eksempel
  • thaimat som vårruller og kjøtt i rød karrisaus
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

teste

verb

Opphav

av engelsk test

Betydning og bruk

  1. prøve ut egenskaper, yteevne, materiale eller lignende
    Eksempel
    • teste sofaen;
    • de testet den nye sjokoladen;
    • vi tester ut nye ting;
    • teste yteevnen til en motor;
    • teste ut nye busser
  2. undersøke en persons ferdigheter, intelligens eller lignende
    Eksempel
    • teste seg selv
  3. undersøke og analysere kjemiske eller fysiske egenskaper
    Eksempel
    • hun har testet seg;
    • han har testet positivt
Artikkelside

tertiær 1

substantiv ubøyelig

Uttale

tærtsiær

Betydning og bruk

eldre betegnelse for geologisk periode mellom kritt (2 og kvartær (1;
Artikkelside

tertedeig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

deig av mel, smør og vann;
Artikkelside

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bruk av vold mot sivile for å skape frykt og for å fremme et (politisk) mål
Eksempel
  • terrorisme og legitim frigjøringskamp mot en okkupasjonsmakt er ikke det samme
Artikkelside

terrengløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løp (2) i vekslende terreng;
til forskjell fra gateløp (1) og baneløp
Artikkelside

Nynorskordboka 22813 oppslagsord

Og

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet oganesson
Artikkelside

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte
Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse (1 og gyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen gyv;
    • støvet gyv;
    • sanden gyv
  2. fare fort, renne, fyke (2)
    Døme
    • gyve på nokon

Faste uttrykk

  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
Artikkelside

gysje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt gys(s) ‘gjøn’; samanheng med gyse (1 og gøyse (2

Tyding og bruk

urimeleg forteljing, skrøne;
(laust) rykte
Døme
  • fortelje gysjer;
  • det går ei gysje om dei
Artikkelside

gyse 1

gysa

verb

Opphav

norrønt gjósa, samanheng med gyse (2; gos og gust

Tyding og bruk

Døme
  • blodet gys fram;
  • vatnet gys ut;
  • lufta gys fram
Artikkelside

gos

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med gys (1 og gyse (1

Tyding og bruk

gov, eim, damp
Døme
  • goset frå kjelen
Artikkelside

geise

geisa

verb

Opphav

norrønt geisa ‘velte fram’; truleg samanheng med gøyse (2 og gyse (1

Tyding og bruk

  1. lukte sterkt;
    ose, eime
    Døme
    • det geisar av den skjemde fisken
  2. Døme
    • geise etter middagen
Artikkelside

gauve 3

gauva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyve og gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gauvar etter bilane
  2. Døme
    • ølet gauvar
  3. Døme
    • det gauvar med makk
Artikkelside

havbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område i havet der ein set ut fisk, skaldyr eller liknande for å beite og fangar dei inn seinare
Døme
  • forsøk med havbeite for atlantisk laks
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside