Avansert søk

310 treff

Bokmålsordboka 129 oppslagsord

talerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å uttale seg i en valgt forsamling eller et styrende organ;
til forskjell fra stemmerett
Eksempel
  • ungdomsrepresentanten har talerett i kommunestyret

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

styringsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ (1) med ansvar for å styre (2, 2) på nasjonalt eller kommunalt nivå

støte fra seg

Betydning og bruk

Se: støte
  1. markere avstand til;
    ikke ville være sammen med
    Eksempel
    • støte fra seg store velgergrupper;
    • hun støter barna sine fra seg
  2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
    ikke ta opp i seg
    Eksempel
    • kroppen støtte fra seg den nye nyren

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

kul eller knute i et organ som kommer av unormal celledeling;
Eksempel
  • svulst på hjernen;
  • en godartet svulst;
  • det viste seg at svulsten var ondartet og måtte fjernes

synergist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av synergismen
  2. muskelgruppe, organ eller kroppsdeler som virker sammen
  3. stoff som tilsettes et annet stoff for å gi økt effektivitet

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og middel (1

Betydning og bruk

  1. være mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Eksempel
    • formidle arbeid;
    • de ble tatt i å formidle falske pass;
    • byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
    • brukt som adjektiv
      • ha en formidlende rolle;
      • et formidlende organ
  2. dele videre kunnskap eller informasjon;
    forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
    Eksempel
    • formidle budskapet på en god måte

transplantere

verb

Opphav

av senlatin transplantare

Betydning og bruk

operere inn levende vev fra et annet sted på kroppen eller fra et annet individ;
operere inn et levende organ fra et annet individ
Eksempel
  • transplantere hud fra innsiden av låret

synsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ som tar i mot og leder synsinntrykk til synssenteret i hjernen

stomi

substantiv hankjønn

Uttale

stomiˊ

Opphav

av gresk stoma ‘munn’

Betydning og bruk

kunstig åpning mellom et organ og overflaten på kroppen laget ved kirurgi, særlig brukt om utlagt tarm

Nynorskordboka 181 oppslagsord

talerett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ;
til skilnad frå røysterett
Døme
  • dei har korkje tale- eller røysterett i styret

støyte frå seg

Tyding og bruk

Sjå: støyte
  1. lage avstand til;
    ikkje ville vere saman med
    Døme
    • støyte frå seg potensielle kjøparar;
    • han støytte barna sine frå seg
  2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
    ikkje ta opp i seg
    Døme
    • kroppen støytte frå seg den nye nyra

styringsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) med ansvar for å styre på nasjonalt eller kommunalt nivå

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;
Døme
  • ein vondarta svulst;
  • svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
  • pasienten har fleire svulstar på lungene

supperåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter sketsj av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund 1969

Tyding og bruk

unyttig (offentleg) råd (3, 3), organ eller liknande
Døme
  • etaten er eit supperåd utan avgjerdsmyndigheit

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør serum og -øs

Tyding og bruk

som liknar eller inneheld serum (1)
Døme
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som dannar eit overtrekk på eit indre organ eller kler veggene i ei kroppshole

synsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ som tek imot og leier synsinntrykk til synssenteret i hjernen