Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
121 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

utvisningsordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ordre om utvisning fra et land;
Artikkelside

innkallingsordre, innkallelsesordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ordre om å møte til militærtjeneste
Eksempel
  • han fikk en innkallingsordre fra den russiske hæren
Artikkelside

ordrenektelse

substantiv hankjønn

ordrenekting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å nekte å utføre en ordre (1)
Artikkelside

lystre 1

verb

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som en gir til et digitalt program for å utløse en ønsket respons;
    Eksempel
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gi gode instrukser
Artikkelside

stående ordre

Betydning og bruk

ordre som gjelder hele tiden;
Se: ordre, stå
Artikkelside

ikke skyte på pianisten

Betydning og bruk

ikke kritisere noen som bare utfører ordre;
Artikkelside

få/gi silkesnora

Betydning og bruk

få eller gi noen ordre om å søke avskjed;
Eksempel
  • juristen var redd for å få silkesnora;
  • statsministeren gav statsråden silkesnora
Artikkelside

i ordre

Betydning og bruk

(vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres;
Se: ordre
Artikkelside

kalle ut

Betydning og bruk

gi ordre om å møte;
Se: kalle
Eksempel
  • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

utvisingsordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ordre om utvising frå eit land;
Artikkelside

bombing

substantiv hokjønn

Opphav

av bombe (2

Tyding og bruk

angrep med bomber (1 mot styrkane, sivilfolket eller infrastrukturen til ein fiende, ofte med bruk av bombefly;
Døme
  • bombinga av Bodø;
  • bombinga rammar uskuldige og forsvarslause folk;
  • gje ordre om bombing
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

Artikkelside

befaling

substantiv hokjønn

Uttale

befaˊling

Tyding og bruk

det å befale (1);
Artikkelside

utkalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje ordre om å møte;
det å kalle ut
Døme
  • utkallling av mannskap
Artikkelside

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som ein gjev til eit digitalt program for å utløyse den responsen ein ynskjer;
    Døme
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gje gode instruksar
Artikkelside

kalle ut

Tyding og bruk

gje ordre om å møte;
Sjå: kalle
Døme
  • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    1. gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

pianist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar piano

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
Artikkelside