Avansert søk

86 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier

på ville veier

Betydning og bruk

Se: vill
  1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
    Eksempel
    • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
    • møte på en elg på ville veier
  2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
    Eksempel
    • debatten er helt på ville veier;
    • grådigheten har ført dem på ville veier

moralsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder moral (1)
    Eksempel
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Eksempel
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Faste uttrykk

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk

slett 2

adjektiv

Opphav

norrønt slettr, i betydning ‘dårlig’ fra tysk schlecht

Betydning og bruk

  1. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • klatre oppover slette fjellet;
    • jordet var slett som et gulv;
    • hun hadde slett hår
  2. Eksempel
    • det var slett ikke så ille
  3. Eksempel
    • slett kledd;
    • de har en slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse

umoralsk

adjektiv

Betydning og bruk

som viser dårlig moral;
Eksempel
  • en dypt umoralsk handling;
  • heleri er like umoralsk som tyveri

umoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig moral;
mangel på etikk;
Eksempel
  • vise umoral i forretninger;
  • seksuell umoral

sedelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sedelig og -het

Betydning og bruk

  1. sett av normer og verdier særlig knyttet til seksualmoral
    Eksempel
    • kampsakene var sedelighet og moral
  2. fellesbetegnelse for seksualforbrytelser

moralens vokter

Betydning og bruk

person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral;
Se: moral

borgerlig moral

Betydning og bruk

tilsynelatende plettfri moral;

på avveier

Betydning og bruk

på feil sted;
på feil vei når det gjelder moral eller livsførsel;
Se: avvei
Eksempel
  • saueflokken kan komme på avveier;
  • bagasjen er kommet på avveier;
  • hun er kommet på avveier;
  • føre noen på avveier

Nynorskordboka 42 oppslagsord

morallov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

sett av (uskrivne) reglar for korleis ein bør bere seg åt i høve til ein viss moral (1)

vaktar

substantiv hankjønn

Opphav

av vakte

Tyding og bruk

person som vaktar;
person som held vakt, har tilsyn med eller passar på noko eller nokon;
person som har til yrke å vakte;
Døme
  • ho er vaktar i ein dyrehage;
  • dei opptrer som vaktarar for god moral

på ville vegar

Tyding og bruk

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Døme
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Døme
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

haram

adjektiv

Opphav

frå arabisk ‘ureint, forbode’

Tyding og bruk

som er forbode etter islamsk lov og moral;
motsett halal

halal

adjektiv

Opphav

frå arabisk ‘reint, tillate’

Tyding og bruk

særleg om mat og drikke: som er i samsvar med islamsk lov og moral;
motsett haram

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding ‘dårleg’ frå tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • garden hadde slette marker og åkrar;
    • isen var slett som eit stovegolv;
    • skaftet på øksa var heilt slett;
    • ho hadde slett hår
  2. Døme
    • det var slett ikkje verst
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • dei har ein slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko

frynsete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med frynser;
    opptrevla, tjafsete
    Døme
    • ein frynsete duk;
    • ei frynsete jakke
  2. Døme
    • ha frynsete nervar
  3. tvilsam (2), ikkje bra
    Døme
    • frynsete moral;
    • ha eit frynsete rykte

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg