Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
80 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
mista
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Betydning og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Eksempel
de mistok ham for å være en opprører
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside
mista seg
Betydning og bruk
ta feil
;
Se:
mista
Eksempel
de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
atti
preposisjon
Tyding og bruk
bak i, i
Døme
sitje langt atti salen
;
hange atti vogna
;
det ligg atti baksetet
attende til, i
gå atti barndomen
;
stå, vere atti vegen for ein
–
i vegen
innåt, borti attanfrå
Døme
segle atti ei skute
borti
kome atti noko
som
adverb
: bak (i)
i kommando til ei ku: attover i båsen
trø atti!
ta atti
–
ta fatt att
;
hange atti
–
òg: vare
;
halde atti
–
halde att, bremse
Faste uttrykk
atti staden for
i staden for
han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
sjå atti
skimte
eg ser atti han!
skjenkje atti
fylle på
ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt
Artikkelside
drift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
det å halde i gang eit selskap, ein institusjon
eller liknande
;
verksemd
(1)
,
aktivitet
(1)
Døme
stå for den daglege drifta
;
vere i drift
;
stanse drifta
;
dyr i drift
;
drifta av ferjesambandet
som etterledd i ord som
fabrikkdrift
gardsdrift
gruvedrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
det er slik drift i han!
medfødd
drivkraft
(2)
for åtferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
,
trong
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko av eiga drift
;
følgje driftene sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
ei drift av reinsdyr
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert rørsle på grunn av straum
eller
vind
Døme
skipet kom i drift i uvêret
;
det var stor drift i isflaka
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift
;
politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside
valnederlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tap eller tilbakegang for eit parti eller ein kandidat ved eit
val
(
3
III
, 2)
Døme
partiet mista regjeringsmakta etter valnederlaget
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
dei finn ikkje vegen
;
finne nokon død
;
har du funne deg mat?
studentane fann fram skrivesakene sine
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
trefot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fot
(
1
I
, 1)
av
tre
(
1
I
, 2)
i staden for ein fot ein har mista
;
fotprotese av tre
fot
(
1
I
, 5)
av tre
Døme
juletre på trefot
Artikkelside
sleive bort i/borti noko
Tyding og bruk
tilfeldig kome borti noko
;
Sjå:
sleive
Døme
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
han sleiva ballen ut over sidelinja
arbeide eller tale uvyrdent
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive bort i/borti noko
tilfeldig kome borti noko
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil
;
spelaren sleivar borti ballen
sleive og gå
drive på utan styring
;
gå sin skeive gang
Artikkelside
utfrika
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har brote med konvensjonane
;
som har mista alle
hemningar
;
jamfør
frikar
(
2
II)
Døme
ein utfrika hippie
;
utfrika frisyrar
Artikkelside
tek
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
teknikk
Tyding og bruk
(oppøvd) evne til å gjere noko
;
dugleik
,
handlag
Døme
mekanikk har dei alltid hatt teken på
;
han har god tek på dansinga
;
eg har mista heilt teken
Artikkelside
skjemd
2
II
,
skjemt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skjemme
Tyding og bruk
som
skjemmast
, som er
skamfull
(1)
Døme
eg er
skjemd
av det
som har vorte
forderva
eller dårleg
Døme
skjemd fisk
;
kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
om kniv
og liknande
: som har mista bitet
;
ukvass
Døme
kniven er
skjemd
;
ein skjemd ljå
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100