Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
uvilkårleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer utan intensjon eller omtanke
;
uviljes
,
spontan
(1)
,
uunngåeleg
Døme
ei
uvilkårleg
rørsle
;
uvilkårleg
måtte ho snu seg
;
ein blir
uvilkårleg
riven med
brukt som adverb:
regnet leidde uvikårleg til mindre uteleik
;
filmen minna ho uvilkårleg om barndomen hennar
Artikkelside
utydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut
;
uklar
(2)
,
upresis
(3)
,
dunkel
(2)
Døme
utydeleg
skrift
;
ein utydeleg bodskap
;
gje utydelege kommandoar
;
leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet
;
minna blir meir og meir utydelege med tida
;
høyre utydelege røyster
brukt som adverb:
snakke utydeleg
Artikkelside
flotne
flotna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
flotna
og
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
flyte opp
;
bli synleg over vatnet
Døme
garnet flotna
i overført tyding: stige opp i hug
eller
minne
Døme
minna flotna
Artikkelside
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
kapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
av
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hovud’
;
jamfør
kapitel
Tyding og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
Døme
kome til siste kapittel i boka
;
boka er delt inn i kapittel
;
ho las dei fem første kapitla
som etterledd i ord som
innleiingskapittel
underkapittel
i overført tyding: del av ei utvikling, forhold,
livsløp
eller liknande
Døme
eit avslutta kapittel i livet
munkane
eller
prestane i eit kloster
eller
ei kyrkje
;
styre for ein kyrkjeleg orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
noko ein har gjort seg ferdig med
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
eit kapittel for seg
noko heilt spesielt
feiringa var eit kapittel for seg
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
eit syrgjeleg kapittel
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside
panteon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
pan
‘all’ og
theos
‘gud’
Tyding og bruk
i antikken: tempel tileigna alle gudar
gudeverd i ein religion eller kultur
Døme
det egyptiske panteonet hadde over 1500 gudar
i
overført tyding
: person, gruppe eller ting ein tenkjer seg har fortent evig heider
Døme
måltidet gjekk inn i mitt panteon av fantastiske opplevingar
kyrkje der berømte personar er gravlagde eller minna
Artikkelside
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
Tyding og bruk
noko ein har gjort seg ferdig med
;
Sjå:
kapittel
Døme
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
Artikkelside
kjæle
kjæla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
kjælen
Tyding og bruk
stryke eller klappe ømt
;
kjærteikne
;
smeikje
(1)
;
degge
Døme
kysse og kjæle
;
han kjæler med hunden
;
ho kjælte for dei gode minna
Artikkelside
heimsøkje
,
heimsøke
heimsøkja, heimsøka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimsǿkja
‘vitje’
Tyding og bruk
straffe eller prøve med ulykke, motgang
eller liknande
Døme
Gud vil
heimsøkje
dei for syndene deira
om ulykke, plage, motgang:
råke
(
3
III)
,
plage
(
2
II)
Døme
bli heimsøkt av ei ulykke
;
landet var heimsøkt av eit jordskjelv
;
dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
om spøkjelse, ånd
eller liknande
: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
Døme
bli heimsøkt av ei vond ånd
;
ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
brukt som
adjektiv
heimsøkte hus
Artikkelside
destillere
destillera
verb
Vis bøying
Uttale
destileˊre
Opphav
av
latin
de-
og
stillare
‘drype’
Tyding og bruk
varme opp (ei væske) til damp og deretter med avkjøling fortette dampen til væske for å skilje stoff med ulike kokepunkt frå kvarandre og såleis reinse dei
Døme
destillere vatn
i overført tyding: trekkje fram
Døme
destillere minna frå krigen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100