Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går
Artikkelside

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk slijtage; av same opphav som slite (2

Tyding og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Døme
    • det var stor slitasje på maskinane
  2. Døme
    • dei merka slitasjen etter mange år med uvisse
Artikkelside

først 3, fyrst 4

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, opphavleg superlativ av før (3; jamfør førre

Tyding og bruk

  1. tidlegast;
    før noko anna;
    i byrjinga
    Døme
    • først går vi på kafé, og så på kino;
    • aller først må vi pakke;
    • først på dagen
  2. ikkje før
    Døme
    • eg reiser først i morgon;
    • først no skjønar eg det
  3. berre
    Døme
    • du får bli ei stund når du først har reist så langt;
    • er ein først i form, går alt lett
  4. som den eller det første i rekkjefølgje
    Døme
    • lande med beina først;
    • stå først i rekkja;
    • kome først i mål

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • då først
    ikkje før
    • då først kunne eg tenkje klart
  • frå først til sist
    tvers gjennom, frå byrjing til slutt
    • det var ei fantastisk bok, frå først til sist
  • først av alt
    aller først; framfor alt
    • først av alt vil eg få takke alle som kom
  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
  • først som sist
    utan utsetjing
    • dei kan like godt seie sanninga først som sist
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • no først
    ikkje før no
    • no først merka han at han var utsliten
Artikkelside

no først

Tyding og bruk

ikkje før no;
Sjå: først
Døme
  • no først merka han at han var utsliten
Artikkelside

ekstatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er i eller er merka av ekstase
Døme
  • han var heilt ekstatisk;
  • eit ekstatisk utbrot
Artikkelside

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

naglemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke etter nagle (1, særleg om merka i hendene til Kristus etter krossfestinga
Artikkelside

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure
Artikkelside

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne
Artikkelside