Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
94 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

topplan, topp-plan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. høyeste politiske, administrative, faglige eller lignende plan (2, 3);
    toppnivå
    Eksempel
    • møter på topplan;
    • alt er avgjort på topplanet
  2. høyeste nivå av kvalitet eller lignende
    Eksempel
    • de konkurrerer på topplanet
  3. øverste etasje
    Eksempel
    • vi parkerte på topplanet
Artikkelside

utfordrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller lag som møter tittelforsvarer i kamp
    Eksempel
    • sjakkmesteren møter utfordreren;
    • utfordrerne slo norgesmestrene ned i støvlene
  2. person, gruppe eller lignende som utfordrer til kamp, konkurranse eller lignende;
    Eksempel
    • en politisk utfordrer;
    • den nye utfordreren på markedet
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

tjueårs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 20 år;
    Eksempel
    • vedta en tjueårs veiplan;
    • de har studert endringene over en 20-års periode
  2. som er 20 år gammel;
    Eksempel
    • vi møter Peer Gynt for første gang som en tjueårs gutt;
    • 20-års jenter
Artikkelside

søndagskjæreste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en møter jevnlig og har et kjæresteforhold til, men som en ikke deler hverdagslivet med
Eksempel
  • han ønsker i det minste en søndagskjæreste;
  • ha tid til en søndagskjæreste
Artikkelside

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2

Betydning og bruk

  1. kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
  2. person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
  3. person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
  4. tittel for visse funksjonærer
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;
Artikkelside

verden er ikke stor

Betydning og bruk

sagt når noen uventet møter hverandre;
Se: verden
Artikkelside

regjerende mester

Betydning og bruk

person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap;
Eksempel
  • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

ikke for det

Betydning og bruk

brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning;
Se: ikke
Eksempel
  • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

utfordrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller lag som møter tittelforsvarar i kamp
    Døme
    • meisteren i sjakk møter utfordraren;
    • utfordraren slo verdsmeisteren
  2. person, gruppe eller liknande som oppmodar til kamp eller konkurranse;
    Døme
    • den største politiske utfordraren til det regjerande partiet
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

tjueårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 20 år;
    Døme
    • vedta ein tjueårs vegplan;
    • dei har studert endringane over ein 20-års periode
  2. som er 20 år gammal;
    Døme
    • vi møter Peer Gynt for første gong som ein tjueårs gut;
    • 20-års jenter
Artikkelside

søndagskjærast, søndagskjæraste, sundagskjærast, sundagskjæraste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein møter jamleg og har eit kjærastforhold til, men som ein ikkje deler kvardagslivet med
Døme
  • han ynskjer i det minste ein søndagskjærast;
  • tid til ein søndagskjærast
Artikkelside

gallamiddag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

festmiddag der gjestene møter i gallaantrekk
Artikkelside

gallafest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest (3, 2) der gjestene møter i galla (2)
Artikkelside

hels

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • vere på hels med
    kjenne så godt at ein helsar når ein møter vedkomande;
    jamfør vere på nikk med
    • ho er på hels med berre éin nabo
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
Artikkelside

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. medfødd drivkraft (2) for åtferd;
    Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside