Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

taksperre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bjelke som står på skrå mellom mønet og langveggen i et hus;
Artikkelside

sperrepar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

to sperrer (1 som møtes i mønet
Artikkelside

krans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kranz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ringformet fletning av løv, blad, mose og lignende
    Eksempel
    • legge krans på båren til en avdød
  2. kranser lagt utenpå hverandre eller pyntet granbusk på mønet på nybygg;
    jamfør kranselag
  3. Eksempel
    • en krans av øyer
  4. øverste eller ytterste kant på ringformet gjenstand
    Eksempel
    • kransen på tannhjul
Artikkelside

mønehøyde

substantiv hankjønn

mønehøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avstand fra bakken til mønet på et hus
Artikkelside

møneås

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste takbjelke under mønet;
Artikkelside

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (2

Betydning og bruk

øverste takbjelke under mønet;
Artikkelside

møne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mǿnir; beslektet med mǿna

Betydning og bruk

  1. kanten der to skrå takflater støter sammen;
    Eksempel
    • fuglen satt oppe på mønet
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

mønsås

substantiv hankjønn

Opphav

av møne og ås (1

Tyding og bruk

øvste takbjelke under mønet
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
Artikkelside

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt
Artikkelside

sperrepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

to sperrer (1 som møtest i mønet
Artikkelside

sperre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

  1. skråbjelke frå mønet til langveggen på eit hus;
    jamfør taksperre
    Døme
    • sperrene på taket
  2. Døme
    • passere sperrene på T-banestasjonen
  3. Døme
    • setje ei sperre ved 100 km/t
  5. psykisk blokkering;
    jamfør skrivesperre
    Døme
    • ha sperre for å søkje stillinga
  6. to fiskar som er ihopbundne ved sporden og hengde opp til tørking
Artikkelside

taksperre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjelke som står på skrå mellom mønet og langveggen i eit hus;
Artikkelside

krans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kranz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ringforma fletting av blomstrar, blad og anna prydmateriale
    Døme
    • leggje krans på båra
  2. samling av kransar, no oftast eit grantre, på mønet på nybygg;
    jamfør kranselag
  3. Døme
    • ein krans av øyar
  4. øvste eller ytste kant av noko ringforma
    Døme
    • kransen på omnen er laus
Artikkelside

mønehøgd, mønehøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avstand frå bakken til mønet på eit hus
Artikkelside