Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

utluting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uttrekking av løselige stoffer i væske tilsatt lut eller andre løsemidler;
det å lute ut

lute ut

Betydning og bruk

vanne luten ut av noe som har ligget i lut;
Se: lute

lute 2

verb

Opphav

av lut (1

Betydning og bruk

behandle med lut (1;
bløte i lut
Eksempel
  • lute torsk;
  • vi skal lute møblene

Faste uttrykk

  • lute ut
    vanne luten ut av noe som har ligget i lut

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best

lute 1

verb

Opphav

norrønt lúta, opprinnelig ‘henge slapt ned’

Betydning og bruk

være bøyd framover;
bøye seg;
Eksempel
  • lute framover;
  • lute seg ut av vinduet;
  • lute med hodet

lutetium

substantiv intetkjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

etter navnet Lutetia, romersk navn på Paris

Betydning og bruk

sjeldent metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut

luting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lute (2
Eksempel
  • vanne ut klippfisk til luting;
  • luting av spisebordet

luting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lute (1
Eksempel
  • unngå luting av kroppen

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: luta, lùta

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter

utluting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uttrekking av løyselege stoff i væske som er tilsett lut eller andre løysingsmiddel;
det å lute ut

utluting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen

lute ut

Tyding og bruk

dele ut i luter;
Sjå: lute

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute

lute ut

Tyding og bruk

vatne luta ut av noko som har lege i lut;
Sjå: lute

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar

lutetium

substantiv inkjekjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

av namnet Lutetia, romersk namn på Paris

Tyding og bruk

sjeldan metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu