Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

reir, rede 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hreiðr

Betydning og bruk

  1. leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
    Eksempel
    • bygge reir
  2. Eksempel
    • vårt lune reir

Faste uttrykk

  • fly fra/forlate reiret
    flytte hjemmefra
    • barna har for lengst flydd fra reiret;
    • hun føler seg klar til å forlate reiret
  • skite i eget reir
    tale nedsettende om noe en selv er en del av

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten

lun

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som logn (2

Betydning og bruk

  1. skjermet mot vær og vind;
    i ly
    Eksempel
    • en lun krok;
    • det er lunere her
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger lunt til
  2. passelig varm;
    Eksempel
    • lune vinder;
    • en lun strikkegenser
  3. stillferdig og morsom;
    Eksempel
    • et lunt smil;
    • hun har en lun humor;
    • han er en lun kar
    • brukt som adverb:
      • snakke lunt

lunefull

adjektiv

Opphav

av lune (1

Betydning og bruk

full av luner (1;
som har ujevnt humør;
Eksempel
  • en lunefull person;
  • været er lunefullt

dundyne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dyne (1 fylt med dun
Eksempel
  • sove i lune dundyner

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

humør

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk humeur; samme opprinnelse som humor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig humør;
    • være i strålende humør;
    • humøret var på topp
  2. Eksempel
    • ha et lyst humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune
    Eksempel
    • være ute av humør;
    • miste helt humøret;
    • ta motgangen med humør

godlag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lag med betydning ‘lune, humør’

Betydning og bruk

godt humør;
Eksempel
  • være i godlag

lune 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune

capriccio

substantiv hankjønn

Uttale

kapritˊsjå eller  kapritˊsjiå

Opphav

fra italiensk ‘lune, innfall’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

lunefengen

adjektiv

Opphav

av lune (1

Tyding og bruk

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon

læte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt læti

Tyding og bruk

  1. det å låte (1);
    lyd, tone;
    skrik
    Døme
    • eg høyrde eit underleg læte frå skogen
  2. lita mengd;
    Døme
    • eit læte mat;
    • det er berre eit lite læte att
  3. noko som berre er gjort for syns skuld;
    falsk framferd;
    fakter, lune
    Døme
    • det er berre læte

lun

adjektiv

Opphav

same opphav som logn (2

Tyding og bruk

  1. skjerma mot vêr og vind;
    i ly;
    Døme
    • ei lun krå;
    • det er lunare her
    • brukt som adverb:
      • staden ligg lunt til
  2. høveleg varm;
    Døme
    • lune vindar;
    • ei lun jakke
  3. stillfarande og morosam;
    Døme
    • eit lunt smil;
    • han har lun humor;
    • ho er ei lun dame
    • brukt som adverb:
      • smile lunt

lunefull

adjektiv

Opphav

av lune (1

Tyding og bruk

full av lune (1, 2);
som har ujamt humør;
Døme
  • ein lunefull person;
  • ein lunefull motor;
  • havet er lunefullt

godlune

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere i godlune

grille 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin; opphavleg gresk ‘grashoppe’

Tyding og bruk

underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Døme
  • setje griller i hovudet på ein;
  • filmplanen er berre ei grille ho har

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune

føre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fǿri; samanheng med fare (2 og føre (4

Tyding og bruk

  1. tilstand på vegdekke eller jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
    Døme
    • køyre på dårleg føre;
    • no er det godt føre i skiløypa
  2. (høve til) skyss
    Døme
    • få føre over fjorden
  3. Døme
    • vere i godt føre
  4. Døme
    • fare i eit (fælt) føre
  5. jamfør eldføre