Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

vanskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skaper problemer;
    ikke lett (2);
    Eksempel
    • de holder på med et vanskelig arbeid;
    • det er et vanskeligere spørsmål;
    • møte sin vanskeligste motstander
    • brukt som adverb:
      • boka er vanskelig tilgjengelig;
      • de har det vanskelig økonomisk;
      • jeg har vanskelig for å uttrykke meg
  2. som ikke er lett å gjøre tilfreds eller omgås med;
    Eksempel
    • ikke vær så vanskelig!
    • hun har et vanskelig sinn;
    • han er i en vanskelig alder

usammensatt

adjektiv

Opphav

jamfør sammensatt

Betydning og bruk

  1. som består av én del eller enhet
    Eksempel
    • et usammensatt ord
  2. som er lite avansert eller komplisert
    Eksempel
    • en usammensatt oppgave

truisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av true ‘sann’

Betydning og bruk

banal, selvinnlysende sannhet
Eksempel
  • det har blitt en truisme at verden blir mer og mer komplisert

vanskelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;

vanske

substantiv hankjønn

Opphav

av vand

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;
Eksempel
  • de har økonomiske vansker;
  • jeg har møtt en del vansker i livet;
  • elevene laget vansker for læreren;
  • vi må vinne over vanskene

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som en lett kan snuble i
  2. i overført betydning: hindring som fort kan gjøre en plan mer komplisert;
    triks, knep
    Eksempel
    • dette ble nok en snublestein i forhandlingene
  3. minnesmerke utformet som gatestein foran hjemmet til offer for nazismen under andre verdenskrig
    Eksempel
    • en finner snublesteiner over hele Europa

visselig

adverb

Opphav

norrønt vissuliga; av viss (1

Betydning og bruk

uten tvil;
sikkert
Eksempel
  • hun er visselig den beste;
  • så komplisert er det visselig ikke

komplisert

adjektiv

Opphav

av komplisere

Betydning og bruk

innviklet, ugrei;
vanskelig
Eksempel
  • kompliserte problemer;
  • situasjonen er svært komplisert

vidløftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med løpe

Betydning og bruk

  1. innviklet, komplisert;
    Eksempel
    • en vidløftig framgangsmåte;
    • en vidløftig forklaring

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Betydning og bruk

  1. elegant;
    Eksempel
    • hun var kjent for en enkel og sofistikert stil
  2. avansert, komplisert
    Eksempel
    • bruke sofistikerte metoder

Nynorskordboka 17 oppslagsord

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper problem;
    ikkje lett (2);
    Døme
    • vi står overfor eit vanskeleg val;
    • eksamenen var vanskelegare denne gongen;
    • advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
    • brukt som adverb:
      • diktet er vanskeleg tilgjengeleg;
      • dei har det vanskeleg økonomisk;
      • dei har vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    Døme
    • ikkje ver så vanskeleg!
    • han har eit vanskeleg sinn;
    • ho er i ein vanskeleg alder

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg eller komplisert;
vanskeleg situasjon;
Døme
  • dei er komne i økonomiske vanskar;
  • eg har møtt ein del vanskar i livet;
  • elevane laga vanskar for læraren;
  • vi må vinne over vanskane

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag

usamansett

adjektiv

Opphav

jamfør samansett

Tyding og bruk

  1. som består av éin del eller éi eining
    Døme
    • usamansette ord
  2. som er lite avansert eller komplisert
    Døme
    • ein enkel og usamansett person

snåvestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i;
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks;
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen;

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa

vidløftig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med løp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vidløftig framgangsmåte

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Tyding og bruk

  1. elegant;
    Døme
    • sofistikerte klede
  2. avansert, komplisert
    Døme
    • nytte sofistikerte metodar

sjeleskildring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skildring av sjelelivet
Døme
  • ein roman med komplisert sjeleskildring

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å sjå alle kulturar og samfunn som likeverdige og forstå dei på deira eigne premiss
Døme
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert