Bokmålsordboka
komplisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å komplisere | kompliserer | kompliserte | har komplisert | kompliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| komplisert + substantiv | komplisert + substantiv | den/det kompliserte + substantiv | kompliserte + substantiv | kompliserende |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’Betydning og bruk
gjøre innviklet;
lage ugreie;
vanskeliggjøre
Eksempel
- de nye kravene kompliserer forhandlingene