Avansert søk

570 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

tigge

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Betydning og bruk

  1. be tynt;
    Eksempel
    • ungene tagg om å få bli med
  2. be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål
    Eksempel
    • tigge på gata;
    • tigge om mat;
    • de tigger penger til et veldedig formål

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake

uvillig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil;
som setter seg imot;
Eksempel
  • være uvillig til noe;
  • de stilte seg ikke uvillige til forslaget;
  • forsøke å ri på en uvillig hest

uvillighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det ikke å ville;
det å sette seg imot;
Eksempel
  • det er ikke uvillighet som får meg til å si nei;
  • det største hinderet er folks uvillighet til å endre atferd

stritte imot

Betydning og bruk

gjøre motstand;
Eksempel
  • gjerningspersonen strittet imot da politiet skulle sette på ham håndjern;
  • han kjente at kroppen strittet imot før han kastet seg ut i det kalde vannet

vokse i munnen

Betydning og bruk

om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt;
Se: vokse
Eksempel
  • det tørre brødet vokste i munnen hans

på vegne av

Betydning og bruk

som representant eller talsperson for noen;
Se: , vegne
Eksempel
  • takke på vegne av bygdefolket;
  • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

sette seg imot;
nekte
Eksempel
  • vegre å ta til seg næring

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisende;
    være negativ;
    kvi seg
    • hun vegrer seg for å stille til valg;
    • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang og lignende;
    bli større
    Eksempel
    • jenta har vokst ti cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • håret vokser ut igjen
  2. bli mer erfaren, moden eller reflektert;
    utvikle seg
    Eksempel
    • hun vokste med ansvaret;
    • han vokste mye på å flytte til utlandet
  3. Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells
  4. øke i mengde, tall, styrke eller lignende;
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser til nye høyder;
    • hun kjente sinnet vokse

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • vokse av seg
    utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere
    • han vokste av seg allergiene;
    • vi håper de vokser av seg disse nykkene
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse i munnen
    om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
    • det tørre brødet vokste i munnen hans
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse opp
    1. nå voksen alder
      • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
      • hun vokste opp i innlandet
    2. være vant til fra barndommen
      • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
      • hun er vokst opp omgitt av bohemer
  • vokse over hodet
    bli for omfattende eller vanskelig
    • oppgavene vokser over hodet på meg;
    • problemene vokste dem over hodet
  • vokse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    2. bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
  • vokse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og lignende
      • han har vokst ut av vinterklærne sine
    2. ikke ha stor nok plass
      • butikken har vokst ut av lokalene sine

Nynorskordboka 321 oppslagsord

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ungane tagg om å få vere lenge oppe
  2. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på gata;
    • tigge om mat;
    • vi gjekk rundt og tagg gevinstar til basaren

streite 1

streita

verb

Opphav

samanheng med strete (2

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
streve

Faste uttrykk

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg

uvillig, uviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje vil;
som set seg imot;
Døme
  • vere uvillig til å ta vervet;
  • han gjorde det uvillig;
  • hanskast med uvillige barn

stritte imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: stritte
Døme
  • dyrlegen fekk undersøkt hunden sjølv om han stritta imot;
  • ho kjende kroppen stritta imot før fallskjermhoppet

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: streva

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot

vekse i munnen

Tyding og bruk

om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka;
Sjå: vekse
Døme
  • maten var harsk og voks i munnen på meg

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner
  1. som representant eller talsperson for nokon
    Døme
    • dei tok imot prisen på familiens vegner;
    • ho takka på nasjonens vegner
  2. i sympati med nokon;
    for nokons skuld
    Døme
    • vi gler oss på dine vegner;
    • eg er uroa på eigne vegner