Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
570 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

tigge

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Betydning og bruk

  1. be tynt;
    Eksempel
    • ungene tagg om å få bli med
  2. be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål
    Eksempel
    • tigge på gata;
    • tigge om mat;
    • de tigger penger til et veldedig formål
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

uvillig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil;
som setter seg imot;
Eksempel
  • være uvillig til noe;
  • de stilte seg ikke uvillige til forslaget;
  • forsøke å ri på en uvillig hest
Artikkelside

uvillighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det ikke å ville;
det å sette seg imot;
Eksempel
  • det er ikke uvillighet som får meg til å si nei;
  • det største hinderet er folks uvillighet til å endre atferd
Artikkelside

stritte imot

Betydning og bruk

gjøre motstand;
Eksempel
  • gjerningspersonen strittet imot da politiet skulle sette på ham håndjern;
  • han kjente at kroppen strittet imot før han kastet seg ut i det kalde vannet
Artikkelside

vokse i munnen

Betydning og bruk

om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt;
Se: vokse
Eksempel
  • det tørre brødet vokste i munnen hans
Artikkelside

på vegne av

Betydning og bruk

som representant eller talsperson for noen;
Se: på, vegne
Eksempel
  • takke på vegne av bygdefolket;
  • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

sette seg imot;
nekte
Eksempel
  • vegre å ta til seg næring

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisende;
    være negativ;
    kvi seg
    • hun vegrer seg for å stille til valg;
    • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang og lignende;
    bli større
    Eksempel
    • jenta har vokst ti cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • håret vokser ut igjen
  2. bli mer erfaren, moden eller reflektert;
    utvikle seg
    Eksempel
    • hun vokste med ansvaret;
    • han vokste mye på å flytte til utlandet
  3. om plante: gro (2);
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells
  4. øke i mengde, tall, styrke eller lignende;
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser til nye høyder;
    • hun kjente sinnet vokse

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • vokse av seg
    utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere
    • han vokste av seg allergiene;
    • vi håper de vokser av seg disse nykkene
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse i munnen
    om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
    • det tørre brødet vokste i munnen hans
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse opp
    1. nå voksen alder
      • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
      • hun vokste opp i innlandet
    2. være vant til fra barndommen
      • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
      • hun er vokst opp omgitt av bohemer
  • vokse over hodet
    bli for omfattende eller vanskelig
    • oppgavene vokser over hodet på meg;
    • problemene vokste dem over hodet
  • vokse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    2. bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
  • vokse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og lignende
      • han har vokst ut av vinterklærne sine
    2. ikke ha stor nok plass
      • butikken har vokst ut av lokalene sine
Artikkelside

Nynorskordboka 321 oppslagsord

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

tigge

tigga

verb

Opphav

norrønt þiggja ‘få, ta imot’

Tyding og bruk

  1. be tynt;
    Døme
    • ungane tagg om å få vere lenge oppe
  2. be om mat, pengar eller anna til livsopphald eller til eit godt føremål
    Døme
    • tigge på gata;
    • tigge om mat;
    • vi gjekk rundt og tagg gevinstar til basaren
Artikkelside

streite 1

streita

verb

Opphav

samanheng med strete (2

Tyding og bruk

røyne seg hardt;
streve

Faste uttrykk

Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg
Artikkelside

uvillig, uviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje vil;
som set seg imot;
Døme
  • vere uvillig til å ta vervet;
  • han gjorde det uvillig;
  • hanskast med uvillige barn
Artikkelside

stritte imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: stritte
Døme
  • dyrlegen fekk undersøkt hunden sjølv om han stritta imot;
  • ho kjende kroppen stritta imot før fallskjermhoppet
Artikkelside

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: streva

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot
Artikkelside

vekse i munnen

Tyding og bruk

om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka;
Sjå: vekse
Døme
  • maten var harsk og voks i munnen på meg
Artikkelside

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner
  1. som representant eller talsperson for nokon
    Døme
    • dei tok imot prisen på familiens vegner;
    • ho takka på nasjonens vegner
  2. i sympati med nokon;
    for nokons skuld
    Døme
    • vi gler oss på dine vegner;
    • eg er uroa på eigne vegner
Artikkelside