Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

komme i hug

Betydning og bruk

huske på, tenke på;

Se: hug

Artikkelside

hugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugna ‘være en til lags, like’; jamfør hug

Betydning og bruk

glede, hygge, velvære

Eksempel

finne hugnad i noe;
musikalsk hugnad

Artikkelside

hug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Betydning og bruk

sinn, tanker (1
Eksempel
- være tung i hugen;
- legge all sin hug i å tjene Gud
lyst (1)
Eksempel
- ha hug på noe;
- hugen hans stod til bøkene

Faste uttrykk

komme i hug
huske på, tenke på

Artikkelside

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hug;

sinn (1), tanke (, 1)

Faste uttrykk

gram i hu
forbitret
være sint og gram i hu
komme i hu
huske på
han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
med velberådd hu
med vitende og vilje;
etter nøye overveielse
rinne en i hu
dukke opp i minnet
en gammel sang rant henne i hu;
historien rinner oss i hu

Artikkelside

omhu, omhug

substantiv hankjønn

Opphav

av hu ( og hug; jamfør omhyggelig

Betydning og bruk

omsorg, omtanke (2)

Eksempel

vise omhu for noen;
gjøre noe med omhu

Artikkelside

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Betydning og bruk

hukommelse (1)
sinn (2)
Eksempel
- i hug og hått

Artikkelside

huske 3

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt hugsa

Betydning og bruk

hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt;
ha erindring om;
komme i hug, minnes (1)
Eksempel
- huske noen fra skoletiden;
- han husker mye fra barndommen;
- jeg har kjent henne så lenge jeg kan huske;
- så vidt jeg husker, var det slik det gikk til
ha evne til å erindre
Eksempel
- huske godt;
- huske dårlig;
- jeg husker visst feil
være oppmerksom på;
ikke glemme;
ha i tankene
Eksempel
- husk å ta med kopp;
- det er visst ingen som husker på meg;
- jeg må spørre deg om noe mens jeg husker det;
- du må huske på at du ikke er noen ungdom lenger

Artikkelside

hugskott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug

Betydning og bruk

plutselig tanke;

innfall, idé

Eksempel

ideen var ikke et flyktig hugskott

Artikkelside

hygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’, av hugr ‘tanke, sinn’

Betydning og bruk

avslappet, god stemning;

velvære

Eksempel

hun skaper alltid slik hygge der hun kommer;
være til hygge og nytte

Artikkelside

appetitt

substantiv hankjønn

Uttale

apetitˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin appetitus ‘attrå’, av ad ‘til’ og petere ‘søke’

Betydning og bruk

matlyst
Eksempel
- ha god appetitt;
- miste appetitten
i overført betydning: lyst (1), hug (2)
Eksempel
- ha appetitt på livet

Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

trå 3

verb

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

gjerne vilje ha;

ha hug på;

lengte, stunde (1)

Døme

trå etter ære;
kyrne trår heim

Artikkelside

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
Døme
- lese ei bok;
- bla i boka;
- ho har gjeve ut fleire bøker
- - barnebok
  - ordbok
  - pocketbok
særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
Døme
- det er 39 bøker i Det gamle testamentet
hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
Døme
- teikne i ei bok
- - dagbok
  - kladdebok
noko som liknar ei bok (1, 1)
- - lommebok

Faste uttrykk

bøkenes bok
Bibelen
ei lukka bok
noko som er ukjent eller uforståeleg
dei åra er ei lukka bok
ha hug til boka
ha leselyst
ha pengar på bok
ha pengar i banken
handle på bok
kjøpe på kreditt
lese som ei open bok
gjennomskode, skjøne
eg las henne som ei open bok

Artikkelside

vilje 2

vilja

verb

kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
ynskje, ha hug til
Døme
- ho veit ikkje kva ho vil;
- dei vil at eg skal kome;
- eg vil heim no;
- dei ville helst på hytta i ferien;
- gjer som du vil;
- no vil eg ikkje meir;
- eg har vilja dette lenge
- brukt som adjektiv:
  det var vilja verk;
  vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
prøve på
Døme
- kva vil du med dette?
- eg vil deg ikkje vondt;
- kva vil de her?
- det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på;
ha hug til, ynskje
Døme
- eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
- eg vil ha mat;
- alltid vilje vere best;
- vil du ha litt kaffi?
- eg vil klare det sjølv;
- når vil du ha besøk?
- dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
- det vil snart syne seg;
- dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
- dei vil eingong angre det;
- ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
- det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
- det ville vere godt om han kom;
- kva ville du gjort?
- var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
- kva ville folk tru om dei såg oss no?
- berre han ville ringje tilbake snart!
få til;
klare (3, 1), greie (3, 2)
Døme
- bilen ville ikkje rikke seg;
- klokka vil ikkje gå lenger;
- det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
- det vil helst gå godt;
- eg vil tru at du kjem;
- eg vil tippe at heimelaget vinn

Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
resonnere
Døme
- tenkje logisk;
- tenkje seg til resten;
- tenkje ut ei løysing;
- tenkje før ein taler;
- sitje og tenkje;
- eg tenkjer betre når eg skriv;
- det var rart, tenkte han
- brukt som adjektiv:
  eit tenkjande menneske;
  tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
- det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
- eg tenkjer ofte på deg;
- tenkje bakover i tida;
- ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
- eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
- ei slik løysing er lett å tenkje seg
- brukt som adjektiv:
  eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
etle (1)
Døme
- kva har du tenkt å gjere?
- tenkje på å gå;
- som tenkt, så gjort
ha omsorg eller tanke for
Døme
- ikkje tenk på meg;
- dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt;
meine (3), synast (3)
Døme
- kva tenkjer du om saka?
- ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
- dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
- tenk det!
- tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
dei har tenkt til å gifte seg;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane;
fundere (2), grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
1. vere merksam på
  ein må tenkje over korleis ein snakkar
2. tenkje grundig på;
  gruble, fundere
  tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane;
gruble, tenkje etter
tenkje seg om to gonger;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere etla til;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar

Artikkelside

trong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trong (

Tyding og bruk

det å trenge (1 noko;
naudsyn, torv (2, behov
Døme
- ha trong for meir pengar;
- kjenne ein trong til å koma seg unna;
- trongen for fleire bustader
lyst (1), hug (1, 2), lengt
Døme
- kjenne trong til å seie noko;
- trongen til å utforske omgjevnadene;
- følgje trongen sin
- - forskartrong
  - skapartrong
  - utferdstrong

Artikkelside

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl

Tyding og bruk

noko som tyngjer;
byrd (1, 2), møde (1, 2), bry (1
Døme
- ha mange tyngslar i livet;
- leggje skattar og andre tyngslar på folket;
- no datt det ein tyngsel av meg;
- vere nokon til tyngsel
tyngjande kjensle;
tung hug, mismot;
trøyttleik
Døme
- kjenne tyngselen for brystet;
- det kom slik tyngsel over han;
- tyngselen kom sigande over han så han sovna

Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (

Tyding og bruk

evne til medviten gjerning eller åtferd
Døme
- ha ein sterk vilje;
- spørsmålet om mennesket har fri vilje;
- utvikle sin eigen vilje
noko ein eller nokon ynskjer;
ynske (1, 1), lyst (1), hug (1, 2)
Døme
- gjere noko mot Guds vilje;
- setje viljen sin igjennom;
- bøye seg for viljen til fleirtalet;
- gjere noko mot sin vilje;
- politikarane må følgje viljen til folket
noko ein har til føremål;
forsett (1, 1), føremål
Døme
- gjere noko med vitande og vilje;
- det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
det å vere villig
Døme
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på
- - innsatsvilje
  - offervilje
  - samarbeidsvilje
mental styrke;
pågangsmot, viljekraft
Døme
- klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

få viljen sin
få det slik ein vil
denne gongen skal eg få viljen min;
jenta fekk viljen sin etter mykje masing
med vilje
med medviten plan;
med overlegg
eg øydela ikkje leiken med vilje;
gløyme att noko med vilje
siste vilje
siste krav eller ynske før ein døyr
testamentet er hans siste vilje;
følgje den siste viljen til nokon

Artikkelside

velrådd

adjektiv

Faste uttrykk

med velrådd hug
med vitande og vilje;
etter nøye vurdering

Artikkelside

kanon 3

adjektiv

Tyding og bruk

svært bra
Døme
- stemninga var heilt kanon;
- oi, oi, dette blir kanon!
svært rusa av alkohol
Døme
- han har hug til å drikke seg kanon
brukt som forsterkande adverb: svært
Døme
- drikke seg kanon full

Artikkelside

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;

emosjonell

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

komme i hug

Betydning og bruk

hugnad

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hug

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hu 1I

Betydning og bruk

Faste uttrykk

omhu, omhug

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hått

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

huske 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

hugskott

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

hygge 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

appetitt

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 94 oppslagsord

trå 3III

Opphav

Tyding og bruk

Døme

bok 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

vilje 2II

vilja

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

tenkje, tenke

tenkja, tenka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

hu 1

huske 3

hygge 1

trå 3

bok 1

vilje 2

trong 1

vilje 1

kanon 3