Nynorskordboka
affekt
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein affekt | affekten | affektar | affektane |
Uttale
afekˊtOpphav
av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisereTyding og bruk
sterk sinnsrørsle
Døme
- kome i affekt