Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mannen med hoven

Betydning og bruk

djevelen;
Se: hov

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

hestehov 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hov på hest

Faste uttrykk

  • stikke hestehoven fram
    (etter forestillingen om at fanden har hestefot) røpe sin sanne natur, sine egentlige hensikter

hovbein, hovben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ytterste bein i en hov (1

kvik, kvike

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’

Betydning og bruk

levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Eksempel
  • skjære inn i kviken

hesteskosøm

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

søm (2, 1) til å feste hestesko til hov på hest

gudehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hov (2 der en dyrket norrøne guder

hovdyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av hov (1

Betydning og bruk

pattedyr med hover eller klover i ordenen Perissodactyla

hovskjegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av hov (1

Betydning og bruk

hårdusk ovenfor hoven (1 på hest

Nynorskordboka 17 oppslagsord

mannen med hóven

Tyding og bruk

djevelen;
Sjå: hov

hovdyr, hóvdyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hov (1

Tyding og bruk

pattedyr med hovar eller klauver i ordenen Perissodactyla

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    1. når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    2. jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar

hestehov 1, hestehóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hov (1 på hest

Faste uttrykk

  • stikke fram hestehoven
    (etter førestillinga om at fanden har hestefot) røpe sitt eigenlege føremål, sine eigenlege tankar og meiningar

botnhov, botnhóv

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hov (1 der den midtre luten tek ned i marka

høvd

adjektiv

Opphav

av hov (1

Tyding og bruk

laga, skapt med omsyn til hovar
Døme
  • botnhøvd;
  • hesten er godt høvd

hesteskosaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

saum (2 til å feste hestesko til hov på hest

hoveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av eldre dansk hov ‘herregard’; same opphav som hoff og -eri

Tyding og bruk

om eldre forhold: pliktarbeid som ein leiglending hadde på hovudgarden