Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
131 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

nyere tid

Betydning og bruk

Se: ny, tid
  1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  2. de siste årtiene eller århundrene
    Eksempel
    • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
    • kaffe kom først til Norge i nyere tid
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

vingesus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sus (1) fra vingeslagene til en fugl
    Eksempel
    • høre vingesus av storfugl
  2. opphøyd stemning eller fornemmelse av noe;
    Eksempel
    • et slott med historisk vingesus
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversikt
    Eksempel
    • lage en historikk til foreningens tiårsjubileum
  2. hendelser som skjer før noe annet;
    Eksempel
    • han har ingen historikk som psykisk ustabil
Artikkelside

diakron

adjektiv

Betydning og bruk

til forskjell fra synkron
Eksempel
  • diakron lingvistikk er studier av språk over tid
Artikkelside

tidlig moderne tid

Betydning og bruk

historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
Artikkelside

historisk presens

Betydning og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’;
Artikkelside

tingbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: protokoll der referat fra forhandlinger og bestemmelser ved et ting (2, 4) ble skrevet inn
Eksempel
  • tingbøkene utgjør et viktig historisk materiale
Artikkelside

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner
Artikkelside

historisk/historiens sus

Betydning og bruk

stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien;
Se: sus
Eksempel
  • et hotell med historisk sus;
  • det er historiens sus over det som skjer nå
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

vanhelging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vanhelge
Døme
  • hærverket er vanhelging av ein historisk stad
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

vengesus

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. sus (1) frå vengeslaga til ein fugl
    Døme
    • høyre vengesus av storfugl
  2. opphøgd stemning av noko;
    Døme
    • eit slott med historisk vengesus
Artikkelside

diakron

adjektiv

Tyding og bruk

til skilnad frå synkron
Døme
  • diakrone endringar i verbmorfologien
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kort historisk framstilling eller oversyn
    Døme
    • litt historikk om emnet;
    • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
  2. hendingar som skjer før noko anna;
    Døme
    • ha tilgang til pasientjournal og historikk
Artikkelside

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. filosofisk tankegods;
    Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking
Artikkelside

dokument

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Tyding og bruk

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Døme
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram
Artikkelside

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdomen fekk eit uvanleg forløp
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    2. noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    3. indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside