Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hevde

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Betydning og bruk

  1. vinne eller få rett til å ha eller bruke;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettigheter
  2. gjøre seg til talsmann for;
    påstå
    Eksempel
    • dette synspunktet hevder hun konsekvent;
    • tiltalte hevdet at han handlet i god tro
  3. Eksempel
    • hevde sin rett

Faste uttrykk

  • hevde seg
    gjøre seg bemerket;
    være blant de beste
    • hevde seg bra på skolen;
    • de norske deltakerne hevdet seg med glans

hevd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • enga er i god hevd

Faste uttrykk

  • holde i hevd
    holde ved like
    • holde tradisjonen i hevd;
    • jorda er holdt i god hevd

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stoisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som mellom anna hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
  2. det å vere karakterfast og ha ro i sinnet;

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;
jamfør dyttestry
Døme
  • stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

  • lure/narre nokon opp i stry
    lure nokon grundig (så hen får vanskar)
    • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
    • den tiltalte hevda han var narra opp i stry

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, frå latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjenner seg katolisisme
Døme
  • eit katolsk kloster;
  • den katolske skulen i nabolaget

Faste uttrykk

  • dei katolske breva
    namn på sju brev i Det nye testamentet som er retta til ein vid eller ubestemt lesarkrins
  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • katolsk i hovudet
    tullete;
    forvirra, gal
  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

lure/narre nokon opp i stry

Tyding og bruk

lure nokon grundig (så hen får vanskar);
Sjå: stry
Døme
  • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
  • den tiltalte hevda han var narra opp i stry

meir katolsk enn paven

Tyding og bruk

som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst;
Sjå: katolsk, pave

hevde seg

Tyding og bruk

vere frampå;
vere blant dei beste;
Sjå: hevde
Døme
  • hevde seg godt på skulen;
  • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

påstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir påstått eller hevda utan grunnlag
    Døme
    • påstand står mot påstand;
    • han slengjer rundt seg med påstandar
  2. krav frå part i ein rettsak om kva domen skal vere
    Døme
    • aktor la ned påstand om ti års fengsel

vegrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(hevda) rett (2, 1) til å bruke ein viss veg (over annan manns eigedom)