Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin og gresk; fra aramiesk mamon(a)

Betydning og bruk

rikdom, penger, jordisk gods
Eksempel
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons trell
    pengekjær person

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • stormene har blitt kraftigere og farligere;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods;
    • den farligste delen av oppdraget
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg

transportør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller firma som transporterer gods
  2. innretning brukt til å transportere varer, for eksempel transportbånd (1)
  3. (halv)sirkelformet skive med gradinndeling, brukt til vinkelmåling og vinkeloverføring

transportfirma

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

firma som driver med transport av gods;

våtbulk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flytende gods til transport;
jamfør bulk (2

rørlig

adjektiv

Opphav

av røre (2

Betydning og bruk

som kan røres eller flyttes;
som ikke er bundet
Eksempel
  • rørlige deler

Faste uttrykk

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

gods 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gods (1

Betydning og bruk

stor, herskapelig jordeiendom;
Eksempel
  • dronningen oppholdt seg på godset

gods 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  2. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  3. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  4. rigg (1) på båt

hærfang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: gods (2) røvet ved hærferd;

Nynorskordboka 84 oppslagsord

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

brukt som etterledd: gods, eigedom;
i ord som lausøyre og skattøyre

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull

transportfirma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

firma som driv med transport av gods;

transportør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller firma som transporterer gods
  2. innretning brukt til å transportere varer, til dømes transportband (1)
  3. (halv)sirkelforma skive med gradinndeling, brukt til vinkelmåling og vinkeloverføring

våtbulk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for flytande gods til transport;
jamfør bulk (2

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

  1. person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
    Døme
    • tollarane undersøkte bagasjen
  2. i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
    Døme
    • tollarar og syndarar

utkøyrsel

substantiv hankjønn

utkøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein køyrer ut frå hus, plass, port eller liknande
    Døme
    • bustaden har direkte utkøyrsel til hovudvegen
  2. utviding av vegbana der ein kan køyre ut
    Døme
    • vegen er smal og dårleg med få utkøyrslar
  3. det å køyre ut;
    Døme
    • hindre utkøyrsel av gods

benefisert

adjektiv

Opphav

av forelda benefisere, av latin benefacere ‘gjere godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    jordegods som frå gammalt låg under eit (kyrkjeleg) embete med disposisjonsrett for innehavaren
  • benefisert sak
    sak der det offentlege har gjeve fri sakførsle

skipshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moglegheit som byr seg til å reise (eller sende gods) med eit skip
Døme
  • vente på skipshøve

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: jaga

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på