Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
244 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. jamfør like ens
    Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

nomen agentis

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Betydning og bruk

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Eksempel
  • ‘velger’ er nomen agentis av verbet ‘velge’
Artikkelside

vann-, vass-

i sammensetning

Opphav

norrønt vaz, genitiv av vatn

Betydning og bruk

førsteledd i ord som gjelder vann;
Artikkelside

tetrapod

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pous, genitiv podos ‘fot’; jamfør tetra-

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for alle firelemmete virveldyr som puster med lunger
  2. firearmet bølgebryter (1) av betong
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Betydning og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
i ord som eminent, frekvent og resistent
Artikkelside

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes kar – pokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende
Artikkelside

dødsens

adverb

Opphav

genitiv bestemt form entall av død (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • denne situasjonen er dødsens alvor
  2. Eksempel
    • jeg ble dødsens redd;
    • det ble dødsens stille i klasserommet

Faste uttrykk

  • være dødsens
    være i stor fare for å miste livet
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. jamfør like eins
    Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

fandens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av fanden (1

Tyding og bruk

Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting
Artikkelside

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'
Artikkelside

vass-

i samansetning

Opphav

norrønt vaz, genitiv av vatn

Tyding og bruk

førsteledd i ord som gjeld vatn;
Artikkelside

trinitatisfest

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet genitiv av latin trinitas ‘tretal, treeining’

Tyding og bruk

Artikkelside

tetrapod

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pous, genitiv podos ‘fot’; jamfør tetra-

Tyding og bruk

  1. samnemning for alle virveldyr med fire føter som pustar med lunger
  2. firearma bølgjebrytar (1) av betong
Artikkelside

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til forsvaret til eit land i tilfelle krig;
til skilnad frå sivil (2, 1)
Døme
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • militære styrkar
  • brukt som substantiv:
    • få støtte både frå politi og det militære;
    • norske militære deltek i operasjonen;
    • ein høgtståande militær
Artikkelside